Maitrayaniya upanishad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Maitrāyaṇīya upaniṣad (devanagari: मैत्रायणीय उपनिषद्), også kalt Maitrī upaniṣad (मैत्री उपनिषद्), tilhører den såkalte Maitrī- eller Maitrāyaṇīya-avdelingen (shakha) av Kṛṣṇa Yajurveda, selv om noe av teksten også kan sies å tilhøre Sāmaveda. Den opptrer som nr 24 i muktika-kanonen med 108 upanishader, hvor den er kategorisert som en kommentar til Sāmaveda. En innflytelsesrik kommentar til Maitrāyaṇīya upaniṣad, med tittelen Dīpikā, ble skrevet av Rāmatirtha.

Maitrāyaṇīya upaniṣad viser tegn fra to ulike tidsperioder. Lingvistisk kan den knyttes til den femte og siste fasen av Vedisk sanskrit, men samtidig bærer den spor av tiden etter kong Ashoka den store og viser tegn på buddhistisk påvirkning. Maitrāyaṇīya upaniṣad inneholder også den eldste litterære dokumentasjon på bruken av sanskrit-ordet samadhi.