Maigret

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
For den britiske TV-serien fra 1960-63, se Maigret (TV-serie)
Maigret statue av Pieter d'Hont i Delfzijl. Den ble avduket av Simenon selv den 3. september 1966, på stedet der han skrev sin første Maigret-roman, og skuespillere som hadde spilt Maigret fra forskjellige land var til stede.[1]

Jules Amadée François Maigret er en fiktiv person i Georges Simenons kriminalfortellinger (mer enn 100 utgivelser 1931–72). Han er kjent som commisaire Maigret, eller bare Maigret; selv ikke hans kone tiltaler ham med fornavn.

Maigret ble (sannsynligvis) født i 1884. Han kom fra beskjedne kår, og måtte gi opp medisinstudiene og søke seg inn i Paris-politiet i 1909. I 1913 begynte han i kriminalpolitiet. På begynnelsen av 1930-tallet var han i praksis leder for kriminalavdelingen i Paris, men også operativ etterforsker med oppdrag over hele landet. Det later til at han trakk seg tilbake allerede som 48-åring, men senere kom tilbake i sin gamle stilling. Som pensjonist etter krigen forsøkte han seg sporadisk som privatdetektiv. Maigret var gift, men barnløs.

Maigrets etterforskning er gjerne basert på psykologi. Han kan opptre brutalt overfor mistenkte for å øke det psykologiske presset. Han tilbringer mye tid i barer og kaféer i nærheten av åstedet, og inntar imponerende kvanta alkoholholdig drikke. Praktiske oppgaver utføres av betjentene, i første rekke Lucas, Janvier, Torrence og «unge» Lapointe. Maigrets metoder misbilliges ofte av forhørsdommeren Coméliau.

Simenon var uhyre produktiv, og antallet Maigret-historier sprenger realistiske rammer for en tidsbegrenset politikarriere. Maigret-serien kan deles i tre faser: En tidlig periode (1930-tallet), der Maigrets saker skildres i samtidsperspektiv. En midtperiode (1940–50-tallet), der sakene diskret henlegges til perioden før Maigrets avgang. Og til slutt (1960- og 70-tallet), en fase der realistiske tidsperspektiver ignoreres, og handlingen utspiller seg i en umiskjennelig etterkrigstid, med Maigret selv og hans medarbeidere fiksert i den alderen de hadde 30–40 år før.

Til tross for at Maigret selv, i sine memoarer (utgitt allerede 1950), stilte seg kritisk til Simenons litterære behandling av hans liv og arbeide, har både skikkelsen Maigret og Simenons forfatterskap har hatt stor innflytelse på senere kriminallitteratur.

Referanse[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1] The Maigret Statue at Delfzijl