Mahasthamaprapta

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mahāsthāmaprāpta

Mahāsthāmaprāpta (tradisjonell kinesisk: 大勢至, forenklet kinesisk: 大势至,pinyin: Dàshìzhì [kortform: 勢至 Shìzhì], Wade-Giles: Ta-shih-chi, japansk kanji: 勢至, Seishi, tibetansk (wylie: Thu-ch´en-Thob, vietnamesisk: Đại Thế Chí Bồ tát) er en bodhisattva mahāsattva, som representer visdommens makt, og avbildes ofte i treergruppe med Amitābha og Avalokiteśvara (Guanyin), særlig i Rene land-buddhismen. Hans navn betyr «den store styrkes komme».

Mahāsthāmaprāpta er en av de åtte store bodhisattvaer i Mahāyānabuddhismen, sammen med Mañjuśrī, Samantabhadra, Avalokiteśvara, Akasagarbha, Kṣitigarbha, Maitreya og Sarvanivarana-Vishkambhin.

I kinesisk buddhisme er han vanligvis avbildet som kvinne, og ligner på Avalokiteśvara. Han er også en av de japanske tretten Buddhaer i Shingon. I tibetansk buddhisme (Tantrisme), er Mahāsthāmaprāpta lignet med Vajrapani, som er en av hans inkarnasjoner og er kjent som Buddhas beskytter.

Mahāsthāmaprāpta er en av de eldste bodhisattvaer og betraktes som mektig, særlig De rene land-skolen der han inntar en viktig rolle i den lange Uendelig liv-sutraen. Han knyttes dessuten til tempelvaktene Kongo Rikishi i Japan.

I Shurangama Sutra forteller Mahāsthāmaprāpta hvordan han oppnådde opplysning ved Buddharesitasjon, eller vedvarende ren sinnsfylde med Amitābha, for å nå frem til samadhi. I Kontemplasjonssutraen er Mahāsthāmaprāpta symbolisert av månen mens Avalokiteśvara er representert av solen.

Sentrale sutraer[rediger | rediger kilde]

  • Mahāyāna amitāyus sūtra;
  • Śurangama sūtra;
  • Vipaśyana amitāyus sūtra.