Magnus Ulleland
| Magnus Ulleland | |||
|---|---|---|---|
| Født | 10. sep. 1929[1] Flora | ||
| Død | 7. mars 2016[2] (86 år) Oslo | ||
| Beskjeftigelse | Oversetter, professor, filolog | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Det Norske Videnskaps-Akademi | ||
| Utmerkelser | Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris (1998) | ||
Magnus Gustav Ulleland (født 10. september 1929 i Svanøybukt i Flora, død 7. mars 2016 i Oslo) var en norsk filolog, mest kjent for sine norske oversettelser av italienske klassikere.
I tiden 1948-50 var han blant de 250 studenter som begynte ved det nystartede Universitetet i Bergen. Han tok magistergrad i romansk filologi ved Universitetet i Oslo 1957, og ble en av to ansatte på det nye Romanske institutt samme sted, i stilling som universitetslektor 1961-67, dosent 1967-74 og professor 1974-96.
Ulleland utga i 1993 sin nynorske oversettelse av Dante Alighieris Den guddommelige komedie, av Erik Fosnes Hansen anmeldt til at det var «sympatisk at Ulleland ikke har forsynt teksten med for mange noter og forklaringer, men har latt det uklare være uklart»[3] Hans språk-vitenskapelige publikasjoner er utgitt i blant annet Studia Neophilologica. A Journal of Germanic and Romance philology (Uppsala) i tiden 1960-83. I 1985 ga han også enkelte forelesninger på rumensk.[4]
Hage og birøkt ble i 1989 nevnt blant hans hobbyer på hans småbruk i Nord-Odal.[5]
Utmerkelser[rediger | rediger kilde]
- Innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi 1982
- Commendatore Ordine al Merito della Repubblica Italiana, mottatt 27.12.1993[6]
- Grande Ufficiale Ordine al Merito della Repubblica Italiana, mottatt 2.6.1998[6]
- Bokklubbenes skjønnlitterære oversetterpris 1998
Verker[rediger | rediger kilde]
- Magnus Ulleland (1957). Nokre merknader til "la legge tobler-mussafia" (cand.philol.-avhandling). Universitetet i Oslo. – 63 sider
- Augusto Traversa og Magnus Ulleland (1959). Italiensk-norsk. Gyldendal. [360 sider]
- Magnus Ulleland (1964–1965). Lærebok i italiensk. Studentersamfundets fri undervisnings forlag. [2 bind, illustrert av Marianne Wildhagen]
- Magnus Ulleland (1966). Italiensk grammatikk. Norli. [166 sider]
- Bruno Lilli og Magnus Ulleland, red. (1966). Italiensk lyrikk (19. og 20. århundre). Universitetsforlaget. [139 sider]
- Magnus Ulleland (leder) (1971). Universitetspedagogikk : komitéinnstilling avgitt mai 1971. Universitetet i Oslo. [62 sider]
- Magnus Ulleland (1972). Giovanni Boccaccio, humanist og sogeforteljar. Samlaget. [119 sider]
- Magnus Ulleland (1981). Italiensk-norsk blå ordbok. Kunnskapsforlaget. [412 sider]
- Diana Haakonsen og Magnus Ulleland (1989). Norsk-italiensk blå ordbok. Kunnskapsforlaget. [460 sider]
- Magnus Ulleland, red. (1999). Møte med Strilestaden. Klassisk og romansk institutt, Universitetet i Oslo. [Festskrift til Magnus Ulleland, erindringer fra 1948-50 (Bergenstiden)]
Oversettelser[rediger | rediger kilde]
- Giovanni Boccaccio (1969–1971). Dekameronen. Samlaget. [Oversettelse fra italiensk (Il Decamerone), tre bind]
- Niccolò Machiavelli (1971). Alrunen, en komedie i fem akter. Samlaget. [Oversettelse fra italiensk (Mandragola)]
- Benvenuto Cellini (1973–1974). Livssoga mi. Samlaget. [Oversettelse fra italiensk (Vita, to bind)]
- Giovanni Verga (1975). Livet på markene. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk (Vita dei campi)]
- Beppe Fenoglio (1991). Vanlagnad. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk (La malora, 116 sider)]
- Dante Alighieri (1993–1996). Den guddommelige komedie (La divina commedia. Gyldendal. [3 bind: Helvetet (203 sider, 1993), Skiringsheimen (223 sider, 1995) og Paradiset (231 sider, 1996)]
- Magnus Ulleland, red. (1994). Italia forteller. De norske Bokklubbene. [Ulleland har også oversatt de fleste av de 74 novellene (589 sider).]
- Alessandro Manzoni (2001). Dei trulovade. Gyldendal. [Oversettelse fra italiensk (I promessi sposi, 588 sider)]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, BNF-ID 12027775c, catalogue.bnf.fr, besøkt 30. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.aftenposten.no, besøkt 26. juni 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Erik Fosnes Hansen (13.10.1993). «En filologisk og dikterisk bragd av Magnus Ulleland: Stor Dantegjendiktning». Aftenposten.
- ^ Halvor Hegtun (16.1.1985). «Færre studerer engelsk og tysk, men: De små sprogfag holder stillingen». Aftenposten.
- ^ Jenny Lippestad (8.9.1989). «Italiensk et fag som trosser konjunkturene». Aftenposten.
- ^ a b «Le onorificenze della Repubblica italiana». Il sito ufficiale della Presidenza della Repubblica. Besøkt 18.2.2011.[død lenke]