Magnus Andreas Thulstrup
- Se annet sted for maleren Magnus Thulstrup Bagge (1825–95) og skipsreder Magnus Andreas Thulstrup Clasen Konow (1887–1972)
| Magnus Andreas Thulstrup | |||
|---|---|---|---|
 Magnus Andreas Thulstrup, litografi ved Johan Gørbitz. | |||
| Født | 13. apr. 1769[1] København | ||
| Død | 18. mai 1844[1] (75 år) Christiania | ||
| Beskjeftigelse | Biolog, lege, professor, gynekolog, kirurg | ||
| Ektefelle | Eleonora Thulstrup (1799–1823) | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Krist kirkegård[2] | ||
Magnus Andreas Thulstrup (født 13. april 1769 i København, død 18. mai 1844 i Christiania) var en dansk-norsk lege og professor i medisin.[3][4]
Som 11-åring (rundt 1780) studerte han forelesningene til den danske kirurg F.C. Winsløv (1752–1811), som i 1801 ble den første danske som vaksinerte mot den smittsomme sykdommen kopper.[5] Han studerte 1786–91 til candidatus chirurgiae i kirurgi ved Det kgl. Frederiks Hospital i sin hjemby, der han også jobbet som reservekandidat fra 1787, og var reservekirurg fra 1793. Han virket også ved byens fødselsstiftelse, mens han var lærer (amanuensis) ved skolen til den danske fødselslegen Matthias Saxtorph (1740–1800). Frem til 1797 var han foreleser i fagene anatomi, kirurgi og fødselsvitenskap.
Til Christiania kom han i 1797 som militærkirurg der han i 1819 også skulle bli landets ypperste, nemlig generalkirurg. I 1799 ektet han Eleonora Clauson (1778–1823). Som Winsløv ble det i Danmark, ble Thulstrup i 1801 den første som foretok vaksinering mot norske kopper.[6] Fra 1801 til 1818 var han regimentskirurg ved Det oplandske regiment og tok del som stabskirurg (sanitetssjef) i krigen med Sverige 1808–1809 og krigen med Sverige 1814.
Ikke har nogen Læge her i Riget paa eengang beklædt saa mange vigtige Embeder og derhos havt saa mange andre offentlige Hverv at udføre som
ham
Nekrolog i Norsk magasin for lægevidenskaben[7]
Fra 1809 var han det første medlem i Sundhedskollegiet og ledet eller var medlem i de første kommisjoner innen medisin. Fra 1814 var han professor i kirurgi og fødselsvitenskap (en av tre professorer) ved Anatomisk institutt (UiO), en del av Det Kongelige Frederiks Universitet som hadde åpnet i 1811. Han ble også utnevnt til stabsfeltskjær, armeens største lege. Fra 1815 ivret han for en ny fødselsstiftelse som ble innviet 16. august 1818. Han var styremedlem og overlege, og ansatte Maria Nubsen som første jordmor. Fra 1826 til 1836 var han styremedlem og overlege ved det nye Rikshospitalet, men i 1836 gikk han av, og professoratet ble overtatt av Christen Heiberg (1799–1872).
Han var god venn med danskekongen Christian Frederik (1786–1848), som måtte abdisere i 1814 etter krigen med Sverige 1814 der Thulstrup deltok. I stedet ble Magnus så venn med svenskekongen Karl Johan (1763–1844) som i 1818 utnevnte Magnus til sin livlege (generalkirurg) og kona Eleonora til statsfrue. Året efter ga kongen ham den såkalte Bøllingløkken, som var et område på Ladegårdsøen (i dag benevnt Bygdøy), mellom Oscarshall og Norsk folkemuseum, det som i dag heter Thulstrupløkken.[8] Ektefellen døde i 1823, men selv bodde han på eiendommen til sin død i 1844. Så ble husene revet og området innlemmet i kongens store park og Bygdøy kongsgård.
Han var æresmedlem i det kirurgiske akademi i København, æresmedlem av det svenske sunnhetskollegium fra 1816, ble æresdoktor ved Københavns Universitet i 1817, og ble medlem av det svenske krigsvitenskaps-akademiet i 1820. Han mottok Vasaordenen (storkors), Dannebrogordenen (kommandør) og den svenske Nordstjärneorden (ridder), men døde tre år før innstiftelsen av St. Olavs Orden i 1847, så den fikk han ikke. I 1891 ble Thulstrups gate, en gate ved Lindern i Oslo, oppkalt etter ham.
Magnus ble i 1799 gift med Eleonora Clauson (1778–1823). Hun var datter av Conrad Clauson (1753–85) og Kirstine (Kirsten) Nilson (1757–1827). Faren hennes Conrad drev Bærums Verk fra 1773. Etter farens død i 1785 giftet moren seg året efter med Frederik Julius Kaas (1758–1827), og de drev Bærums Verk til 1791. Stefaren (Kaas) ble en av landets viktigste embedsmenn og bodde på Ladegaardsøens Hovedgård til han vendte tilbake til fødebyen København i 1810.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Norsk biografisk leksikon, Norsk biografisk leksikon ID Magnus_Thulstrup, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 13. oktober 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Øivind Larsen. «Magnus Andreas Thulstrup». Store norske leksikon.
- ^ «M.A.Thulstrup». Nordisk Familjebok (Runeberg).
- ^ «Edward Jenner – vaccinationens grundlægger».
- ^ M. Tryland (10.12.2001). «Kopper og koppevirus – 200 år siden første vaksinasjon i Norge». Tidsskrift for Den norske legeforening: 121:3546–50.
- ^ Hans Petter Schjønsby (1/2009). «Sundhedscollegiet 1809-1815» (PDF). Helsetilsynet. Sjekk datoverdier i
|dato=(hjelp) - ^ «Bygdø kongsgård: Thulstrupløkken og Oscarshall». Norsk folkemuseum.