Magnificat (Bach)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Magnificat (BWV 243 og 243a) er Johann Sebastian Bachs eneste tonesetting av Marias lovsang.[1] Verket stammer fra året 1723 og ble sannsynligvis oppført første gang på Maria Besøkelsesdag, 2. juli 1723.[2]

Tilblivelse[rediger | rediger kilde]

Bach komponerte den første versjonen, BWV 243a i Ess-dur, i 1723. 25. desember 1723 i Leipzig ble det oppført en juleversjon med av verket med fire nye julerelaterte satser plassert inn mellom de opprinnelige satsene. Den fjerde av disse er bare fragmentarisk overlevert, men siden den er parodiert i femte sats av kantate Unser Mund sei voll Lachens BWV 110 er det mulig å rekonstruere den.

Omtrent sju år senere fjernet Bach disse fire satsene, transponerte verket til D-dur, endret instrumentbesetningen og avdempet harmoniene noe i forhold til den litt harmonisk røffere versjonen fra 1723.

Besetning[rediger | rediger kilde]

Sangstemmer: sopran I/II, alt, tenor, bass

Instrumenter: tromba I-III, pauker, flauto traverso I/II, obo hhv. oboe d'amore I/II, Strykere, basso continuo

Oppbygning[rediger | rediger kilde]

I tråd med vanlig praksis i senbarokkens har verket form som en kantate der teksten er fordelt over flere satser med ulik besetning. I framstillingen nedenfor vises satsene som ble satt inn i juleversjonen vist innrykket.

  1. Kor „Magnificat“
  2. Arie (sopran I) „Et exsultavit spiritus meus“
    A. Koralmotett „Vom Himmel hoch“
  3. Arie (sopran II) „Quia respexit humilitatem“
  4. Kor „Omnes generationes“
  5. Arie (bass) „Quia fecit mihi magna“
    B. kor „Freut euch und jubiliert“
  6. Duett (alt, tenor) „Et misericordia“
  7. Kor „Fecit potentiam“
    C. Kor „Gloria in excelsis Deo“
  8. Arie (tenor) „Deposuit potentes“
  9. Arie (alt) „Esurientes implevit bonis“
    D. Duett (sopran, bass) „Virga Jesse floruit“
  10. Terzetto (sopran I/II, alt) „Suscepit Israel“
  11. Kor „Sicut locutus est“
  12. Kor „Gloria Patri“

Betydning[rediger | rediger kilde]

Bachs Magnificat er hans eneste tonesetting av denne teksten. De enkelte satsene er uvanlig korte. Et bemerkelsesverdig trekk er at Bach bare sjelden bruker femstemmige vokalbesetninger; Magnificat har altså ikke bare den latinske teksten, men også en nær besetningsstørrelse til felles med Messe i h-moll,

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Navnet «Magnificat» er hentet fra tekstens åpningslinje «Magnificat anima mea Dominum» («Min sjel opphøyer Herren»).
  2. ^ Erzbistum Freiburg.de: Das Magnificat in alten und neuen Vertonungen, hentet 20. mai 2010