Magnar Norderhaug
Magnar Norderhaug (født 21. juli 1939, død 22. april 2006[1]) var en norsk ornitolog og naturverner.
Han arbeidet som biolog ved Norsk Polarinstitutt 1967–72, som frilufts- og naturvernkonsulent i Vestfold fylke 1972–73, som naturverninspektør i Sør-Norge ved Miljøverndepartementet 1973–85, og som økologisk rådgiver og Norad 1985–89. I 1989 ble han leder for Worldwatch Institute Norden fra 1989, en stilling han beholdt til sin død.[1]
Norderhaug bidro til opprettelsen av flere norske miljøorganisasjoner. Han var den første leder i Norges Feltbiologiske Ungdomslag,[1] en organisasjon som senere ble kjent som Natur og Ungdom. Norderhaug var også engasjert i Norges Naturvernforbund, der han satt i landsstyret og skrev i tidsskriftet Norsk Natur.[1] I 1988 deltok han i etableringen av Greenpeace i Norge.[2]
I sitt arbeid for naturvern bidro han til:
- Fredningen av hvitkinngåsa.
- Isbjørnavtalen av 1973; avtale om bevaring av isbjørn mellom USA, Canada, Sovjetunionen, Danmark og Norge.
- Bern-konvensjonen av 1979; om vern av ville europeiske planter, dyr og habitater.
Norderhaug skrev et stort antall bøker, i hovedsak om miljø- og utviklingsspørsmål.
Kongen utnevnte i 2005 Norderhaug til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden «for hans innsats innen miljøvern.»[3]