Magebremser

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Magebrems»)
Magebremser
Hestebrems (Gasterophilus intestinalis)
Nomenklatur
Gasterophilus
Populærnavn
magebremser[1]
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenTovinger
FamilieBremser
Økologi
Antall arter: 1 arter i Norge
ca. 50 i verden
Habitat: På land. På steder der vertsdyrene finnes.
Utbredelse: Alle verdensdeler
Inndelt i

Magebremser (Gasterophilus) er en slekt av bremser, som er fluer, som sammen med mygg, utgjør tovingene (Diptera).[2]

Magebremser, eller hestebrems, er ikke særlig vanlige, men finnes der det finnes hester. I verden er det ca. 50 arter, men bare 1 art i Norge.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Larve av magebrems.

Magebremser har store øyne, og er fra 10 mm. og opp til ca. 25 mm. Kroppen er gjerne kraftig og er tett hårkledd. Den ligner ellers en bie eller en humle, men kan skilles fra disse ved at de har svært korte antenner. Til tross for denne likheten til humler eller bier, oppdager ofte hester magebremsen, og prøver å komme seg unna. Trolig er det en særpreget summing fra vingene de kjenner igjen.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Magebremser er parasitter (rovdyr) i larvestadiet hos hester, neshorn og elefanter, hvor larvene lever innvendig (endoparasitt). De voksne (imago) spiser ikke.

Hestens magebrems stuper ned mot hesten og legger sin egg på hestens skinn, svært nær hestens munn, eller i gresset der hester beiter. Eggene slikkes opp av hesten, eller kommer seg inn i hestens munn med gresset som hesten spiser. Den blir med ned i magen, hvor den biter seg fast, og lever den gjennom sine larvestadier. Utviklingen tar opp mot ni måneder. Larvene er uten ytre bein og er tilsynelatende «hodeløse», ofte kalt maggott. De er nokså butte bak, men smalner av framover, hodeenden er smal og forholdsvis spiss, med en liten munn. Den er tydelig ledd delt med noen små utvekster (pigger) på hvert ledd. Når larvene når sitt siste larvestadium, lar de seg bli med avføringen ut, for å forpuppe seg.

Magebremser gjennomgår en fullstendig forvandling, med et puppestadium. Puppen er tønneformet og puppestadiet er i øvre laget, i jorden.

Nesebremser og Hudbremser både ligner av utseende og er parasitter på pattedyr. Forskjellen er at de har utviklingen av (larvene) i nesen (svelget) eller under skinnet (huden), og ikke i magen og tarmen på verten, som magebrems har.

Truede arter[rediger | rediger kilde]

Flere av magebremsene lever på vertsdyr som er truet av utryddelse og er dermed selv truede arter. Arten Gyrostigma sumatrensis lever på det meget sjeldne og akutt truede sumatraneshornet.

For en annen art er det sannsynligvis for sent: Cobboldia russanovi ble beskrevet fra larver funnet i magen på frosne mammuter fra Sibir. Alt tyder på at denne arten forsvant sammen med vertsdyret sitt.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

I nyere systematikk er alle bremser (Oestridae), regnet som en familie, da bestående av flere underfamilier. Disse kan deles inn etter hvor på vertsdyret larven lever som parasitt, nesebremser, magebremser og hudbremser. Bremser tilhører overfamilien Oestroidea. De andre familiene i denne gruppen er Mystacinobiidae, Spyfluer, Kjøttfluer, Skrukketrollfluer og Snyltefluer.

Det er bare 1 norsk art.

Treliste

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 
  2. ^ «Artsdatabankens navneopplysninger med artstre». Artsdatabanken. 19. april 2021. Besøkt 19. april 2021. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]