Magdeburgske halvkuler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gaspar Schotts tegning av Otto von Guerickes eksperiment.

De magdeburgske halvkuler var et par store halvkuler laget av kopper, ca. 50 cm i diameter, og slipt slik at de passet akkurat til hverandre. Kantene med smurt inn med fett og lufta pumpet ut. Det ble da dannet et vakuum inni hulommet, og de to halvkulene kunne ikke bli dratt fra hverandre, selv ikke med åtte hester som dro fra hver sin side.[trenger referanse]

Magdeburgske halvkuler ble oppfunnet av den tyske vitenskapsmannen og borgermester i Magdeburg Otto von Guericke. Det var i 1650 han hadde funnet opp ei luftpumpe. Det første kunstige vakuum hadde blitt laget noen år tidligere av den italienske vitenskapsmannen Evangelista Torricelli, og han inspirerte Guericke til å gjøre dette eksperimentet. Det var den 8. mai 1654 den dramatiske demonstrasjonen fant sted, foran Riksdagen i Regensburg, med keiser Ferdinand III til stede. 30 hester – 15 på hver side – lyktes ikke å dra halvkulene fra hverandre. I 1656 gjentok han eksperimentet i Magdeburg – hvor han også var borgermester – nå med åtte hester på hvert drag. I 1663 (noen kilder sier 1661) gjentok han forsøket i Berlin, da med 24 hester.[trenger referanse]

Kraften som holder de to halvkulene sammen er lik trykket på det arealet avgrenset av sammenføyingen av halvkulene, i dette tilfellet arealet av en sirkel med diameter = 50 cm. Det er usikkert hvor godt vakuumet var som Guericke laget, men vi må regne med at luftpumpa hans neppe klarte å dra ut all luft.[trenger referanse] Imidlertid skulle trykket være lik krafta som skal til for å løfte en bil eller en liten elefant.

Eksperimentet ble svært populært for å demonstrere prinsippet med lufttrykk, og mange mindre kopier med magdeburgska halvkuler ble laget, og blir brukt i dag også.[trenger referanse] Eksperimentet har blitt brukt som motiv på i alle fall to tyske frimerker.

De originale halvkulene er bevart i Deutsches Museum i München.

I Magdeburg er det også en statue som viser eksperimentet.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • H. Dittmar-Ilgen: Warum platzen Seifenblasen, Hirzel-Verlag; S. 16: Die Magdeburger Halbkugeln
  • Walter Basan: Das Geheimnis der Magdeburger Halbkugeln, 1954

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]