Magasinkomfyr
En magasinkomfyr er en eldre elektrisk komfyr der en av platene er utformet som en stor jernsylinder som står ned i ovnen. Over denne er et karakteristisk tykt lokk.
Magasinkomfyren ble i Norge populær fra ca midten av 1930-årene da elektristetsnettene begynte å blir tilstrekkelig kraftige til å kunne levere nok effekt til at en kunne begynne å benytte elektrisitet i husholdning ut over bare belysning. Imidlertid var det forsatt begensninger på toppeffekt. Denne kunne være regulert ved tariff og overforbruk eller ved en direkte strømbegrenser som ved vippetariff. I magasinkomfyren er den ene plata konstruert som en jernsylinder med diameter ca 20 cm og høyde ca 20 cm. Dette gir en vekt på 20–30 kg og stor varmekapasitet. Denne sylinderen var montert inn i komfyren omgitt av isolasjon og med et tykt, isolerende lokk. Høyden på «magasinplata» førte til at stekeovnen kom lavere i ovnen enn hva som er vanlig i dag. Med den store varmekapasiteten ble hovedplata holdt varm døgnet rundt med en gjennomsnittlig lav effekt. Ved bruk brukte en gjerne den varme magasinplata til oppkok og de øvrige platene for videre koking.
Da elektrisitetsnettene ble kraftigere dimensjonert gikk magasinkomfyren ut av bruk i midten av 1960-årene.
Det samme prinsippet diskuteres i dag (2010) i form av en større varmtvannsbeholder som «lades» med billigere nattstrøm og som holder hele dagen.
En norsk variant er vannkomfyren. Her magasineres varmen i et vannvolum.