Mads Vinding
| Mads Vinding | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 7. des. 1948[1] (75 år)København[2] | ||
| Beskjeftigelse | Jazzmusiker, filmmusikkomponist | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
| Utmerkelser | Django d’Or | ||
Mads Vinding (født 7. desember 1948 i København) er en dansk jazzmusiker (kontrabass), kjent for sine egne orkestre, samt å ha medvirket på over 600 utgivelser[trenger referanse].
Vinding er en «første generasjons» bassist etter bass-legenden Niels-Henning Ørsted Pedersen og en av de få (ved siden av Jesper Lundgaard) som klarte å tilegne seg og forstå dennes fabelaktige tekniske nyvinninger på kontrabassen.[trenger referanse] Han ble tidlig med i Montmartre Jazzhus i København, der han i 1970 opptrådte med Dexter Gordon. På 1970-tallet ga han ut med en rekke skandinaviske jazzmusikere som Svend Asmussen (Resource, 1974), Sylvia Vrethammer (Stardust and sunshine, 1975; Chateau Sylvia, 1979), Rune Gustafsson (Move, 1975).
Etterhvert har han spilt med en rekke internasjonale storheter som Herbie Hancock, Wayne Shorter, Johnny Griffin, Gerry Mulligan, Hank Jones, Stan Getz, Kenny Drew, Bob Brookmeyer, Toots Thielemans, Gary Burton og Clark Terry. På 1990-tallet var han med i Svend Asmussens kvartett, samt utgivelser med organisten Kjell Öhman. Han spilte med norske Magni Wentzel på hennes Turn out the stars (Hot Club Records, 1995). På Oslo Jazzfestival 2002 opptrådte Vinding i trio med norske Nils-Olav Johansen gitar og John Pål Inderberg saksofon.
Hans egen Trio ble etablert i 1997, med Enrico Pieranunzi piano og Alex Riel trommer. Trioen ga ut The Kingdom where nobody dies (Stunt Records, 1997) som ble beste danske jazz-CD samme året og året etter rangerte høyest på JazzTimes' rangeringer.[trenger referanse] Med Roger Kellaway piano, ga de ut Daddio Don (Stunt Records, 1998). Carsten Dahl erstattet Pieranunzi på piano, og deltok på trioens Six hands, three minds, one heart som er live fra Copenhagen Jazzhouse (Stunt Records, 2000). De besøkte bl.a. Moldejazz 2002.
Han har med Frans Bak bidratt på over 400 barnekonserter (1996–).[trenger referanse]
Med Jesper Lundgaard ga han ut Two basses (2002), med Jacob Fischer kom Over the rainbow (Cope Records, 2002). Han opptrer også musiserende i filmene En kærlighedshistorie (2001) og Between a smile and a tear (2005).
Vinding har mottatt Ben Webster-prisen 1982, Palæ's Jazz Pris 1997 og en rekke Grammys.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Mads Vinding på Internet Movie Database
- (da) Mads Vinding på Filmdatabasen
- (da) Mads Vinding på danskefilm.dk
- (en) Mads Vinding på Discogs
- (en) Mads Vinding på MusicBrainz
- (en) Mads Vinding på Songkick
- (en) Mads Vinding på AllMusic