Madonna og barnet med Sankt Anne

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Madonna og barnet med Sankt Anne
Madonna og barnet med Sankt Anne
Kunstner Leonardo da Vinci
År ukjent
Teknikk Oljemaleri på tre
Dimensjoner 168 × 130 cm
Plassering Louvre, Paris

Madonna og barnet med Sankt Anne (Også kalt: Anna selv tredje) er et bilde malt av Leonardo da Vinci mellom 1506-1513. Maleriet viser Sankt Anna, hennes datter jomfru Maria og Jesusbarnet. Denne komposisjonen blir kalt Anna selvtredje, et alternativt navn til maleriet. Maleriet er ett av Leonardo da Vinci mest kjente verk, og demonstrerer tydelig hans anerkjente sfumato-teknikk. Maleriet henger ved Louvre, Paris.

Historie[rediger | rediger kilde]

Muligens skissetegning til maleriet, utført i 1498.

I 1498 begynte Leonardo på en skisse med sammen navn, men som inkluderte Johannes (se venstre bilde). I likhet med mange andre malerier av Leonardo, er det lite vi med sikkerhet vet om maleriet. Muligens begynte Leonardo på maleriet etter et oppdrag av franskekongen Ludvig XII i 1499. Det er også fullt mulig det ble malt som en altertavle i SS. Annunziata. Hva vi vet er at Leonardo arbeidet lenge med motivet, og at han gjorde flere versioner av motivet, blant annet bildet til venstre. Han jobbet spesielt lenge med kappen til Madonna, og ble ikke helhetlig førnøyd med verket før hans siste leveår. Leonardos utkast til maleriet vakte publikums interesse helt fra det øyeblikket han tegnet den første skissen. Det ferdige maleriet ble tatt enormt godt imot, og menn og kvinner fra hele Italia kom for å se kunstverket, som ble beskrevet som en visuell åpenbaring for folket.

I 2008 fant en konservator ved Louvre ulike sketsjer på baksiden av maleriet.[1] Infrarøde refleksjoner ble brukt for å finne figurene, som blant annet viser et hestehode, som er likt det da Vinci tegnet i Slaget ved Anghiari. Den andre tegningen viser halvparten av et skallhode. Det tredje viser Jesusbarnet som leker med et lam, noe som likner det på forsiden. Talspersonen ved Louvre uttalte at sketsjen var "mest sannsynlig" utført av Leonardo, og at det var første gangen noen sketsj tegninger hadde blitt funnet på baksiden hans verk.[2]

Beskrivelse og komposisjon[rediger | rediger kilde]

Skisse til Annes ansikt.

Bildet viser en gruppe på tre personer foran et fjellandskap. I midten av bildet ser vi jomfru Maria (Madonna) sitte på fanget til hennes mor Anna. Komposisjonene til de tre er lagt til svært tett inntil hverandre. Det kan se ut som om Jesusbarnet prøver å gå over lammet, men blir holdt tilbake av hans mor. Samtidig ser Anna fredlig ned på Jesusbarnet med et smil. Anna støtter hennes venstre arm på hoften hennes, mens høyre armen er skjult vekk. Anne bærer et grått slør på hodet, og en langarmet grå kjole, muligens en subtil påminnelse om hennes enketilstand. Bildet er påfallende i det at kvinnene ser i utgangspunket like gamle ut. De kunne like godt vært søskne enn mor og datter. Resultatet er nok gjort for å fjerne muligheten for at maleriet ble ett mor-og-datter bilde, og lar hovedfokuset være på Jesusbarnet. Maria er iført en rød kjole med dyp utringning og korte ermer. Det er kantet med en krusning på halsen. Hoftene og underkroppen er dekket av en lang blå frakk, som ifølge Sigmund Freud kan ligne på en gribbe sett fra siden.[3] Madonna har ingen smykker, som står i kontrast med mange andre bilder av Madonna på den tiden. Hennes mørke hår dekkes heller ikke av det vanlige hvite skautet som også har vært inkludert. Dersom en videre undersøker komposisjonen til kvinnene kan man konkludere med at Anne må være fysisk mye større enn Madonna, eller i hvert fall ha nokså lange bein, for å kunne ha Madonna på fanget i bildets komposisjon. Men dette kan forklares med at Leonardo bevisst fremhevet Madonna for å sterkere vise kjærligheten mellom mor og sønn.

Skisse til Madonnas ansikt.

Jordsmonnet og landskapet er steinete, og viser nesten ingen tegn til vegetasjon eller jordbruk. Forgrunnen er steinete og mørk, og har to grove lag med jord, mens det under ligger flere trinn over hverandre. Over Anna stiger det opp store spisse fjell, som er tapt i en grå sfumato. Måten Leonardo har avbildet bakgrunnen og fjellene på er beskrevet som svært mystisk og kompleks, og kan ligne bakgrunnen på Mona Lisa. Leonardo da Vinci skriver i sine notater; «Jeg vil hevde at den blå luften ikke i seg selv har noen farge, men at denne blir fremkalt av den varme, disige fuktigheten som igjen danner ørsmå og usynlige partikler. Denne fuktige luften fanger solens stråler (...) Enhver vil selv kunne se dette som jeg har, dersom man bestiger Monbose, en fjellkjede i alpene».[4]

Det eneste tegn på vitalitet i dette golde landskapet er det sterke sunne treet som vokser opp til høyre for Jesusbarnet. I kristen tro kan treet symbolisere evig liv og overvinne døden gjennom Kristus. Lammet symboliserer offer, som kanskje lager en tidlig parallel av hva Jesusbarnet senere vil møte på.

Grunnen til de noe mørke og ødelagte sidene på bildet er fordi maleriet ble før brettet inn for å få det mindre og tynnere, men siden har de blitt brettet ut igjen.

Se også[rediger | rediger kilde]

Kilder[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Samuel, Henry (19. desember 2008). «'Three da Vinci sketches' discovered in Louvre». Telegraph.co.uk (London). Besøkt 19. desember 2008. 
  2. ^ http://www.nypost.com/seven/12192008/news/worldnews/amazing_sketches_on_flip_side_of_da_vinc_144952.htm
  3. ^ Tatt fra Sigmund Freuds psykoanalyse av maleriet.
  4. ^ Elke Linda Buchholz (2005). Leonardo da Vinci – Liv og virke ISBN 82-7822-438-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]