Macaopatois

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Macaopatois, eller makanesisk, eller Macao-kreolsk (patuá, som brukerne selv kaller det) er et kreolspråk med portugisisk basis om med vesentlige innslag fra malayisk, singalesisk og kantonesisk. Det ble opprinnelig benyttet av blandingsbefolkningen i den portugisiske kolonien Macao i Kina. I dag (2007) er det bare noen få familier i Macao og i den makanesiske diaspora som behersker språket. Brukerne har også betegnet språket som Papia Cristam di Macau («Macaos kristne talemål») og har fått tilnavnet Dóci Língu di Macau («Macaos søte språk») og Doci Papiaçam («søtt språk») av diktere. På portugisisk kalles det Macaense, Macaista Chapado («pur makanesisk») eller patuá (fra fransk patois).

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelse[rediger | rediger kilde]

Patuá oppstod i Macao fra midten av 1500-tallet. Byen ble da grunnlagt, og ble selve støttepunktet for portugisisk aktivitet i Øst-Asia, både hva gjaldt religion, handel og sjøfart. Språket utviklet seg først blant etterkommere av portugisiske nybyggere. De hadde ofte giftet seg med kvinner fra Malacca og Sri Lanka, ikke så meget med kvinner fra Kina, Det gav deres språk sterke innslag fra malay og singalesisk. På 1600-tallet ble språket influert av innvandring fra andre portugisiske kolonier i Asia, særlig fra Malacca, Indonesia og Sri Lanka, ettersom nederlenderne hadde erobret og fortrengt portugiserne derfra. Det kom også mange kristne japanske flyktninger til Macao.

Utvikling[rediger | rediger kilde]

Macao-patois gjennomgikk – likesom mange andre språk – store forandringer i bruk, grammatikk, syntaks og vokabular gjennom årtiene, alt som en følge av Macaos demografi og internasjonale kontakter. Noen lingviwster sporer et skarpt skille mellom «arkaisk makanesisk» (talemål til tidlig på 1800-tallet, og en mer «moderne makanesisk» der innslagene fra kantonesisk er sterkere. Denne nyere versjon hang sammen med at inngifte med kantonesiske kvinner tiltok i annen halvdel av 1800-tallet. Det krøp også inn mange engelske gloser etter at britene bygde seg opp i Hongkong, Det er også mulig å finne elementer fra mange indiske språk, fra spansk og fra endel andre europeiske språk. Få blandingsspråk har elementer fra så mange andre språk. Miguel Senna Fernandes, en ledende tilhenger av patuá i Macao, har uttrykt det slik: «Patuá er ikke død, men den arkaiske formen av patuá er allerede død».

Kulturell innflytelse[rediger | rediger kilde]

Språket var viktig ikke bare som en handelspidgin, men også som et kulturbærende språk, i Macao. Det var morsmål for tusener av mennesker i noen århundrer. Det ble uttrykk for lokal kultur, og benyttet for å gjøre narr av pompøse portugisiske embedsmenn som regjerte og benyttet standard portugisisk i administrasjonen. Man holdt ganske bevisst fast ved sitt eget talemål.

Enkelte forfattere valgte Macao-patois som sin kreative uttrykksform. Blant dem må særlig fremheves José dos Santos Ferreira («Adé»). Det ble imidlertid aldri offisielt språk, og er ikke blitt undervist på skolene i Macao.

Status etter 1999[rediger | rediger kilde]

Makanesisk patois var allerede i rask tilbakegang før Macao ble tilbakeført til Folkerepublikken Kina i 1999. Nå omfattes språket av en forsterket lokalpatriotisk stolthet, og det gleder mange at det er Macao – og ikke «storebror» Hongkong – som har en slik kulturskatt som et eget språk. Makanesisk har ikke tiltrukket seg meget oppmerksomhet fra språkforskere. Filologen Graciete Nogueira Batalha (1925–1992) publiserte en rekke utredninger om språket. I 2001 kom en macanesisk-portugisisk ordbok.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Batalha, Graciete Nogueira (1974). Língua de Macau: o que foi e o que é. Macau: Centro de Informação e Turismo.
  • Batalha, Graciete Nogueira (1977). Glossário do dialecto macaense: notas lingüísticas, etnográficas, e folclóricas. Coimbra: Instituto de Estudos Românicos. Revista Portuguesa de Filologia vol. XVII.
  • Batalha, Graciete Nogueira (1985). "Situação e perspectivas do português e dos crioulos de origem portuguesa na Ásia Oriental (Macau, Hong Kong, Singapura, Indonesia)". Congresso sobre a situação actual da língua portuguesa no mundo. Lisboa: Instituto de Cultura e Língua Portuguesa, No. 646 vol. 1, 287-303.
  • Batalha, Graciete Nogueira (1988). Suplemento ao glossário do dialecto macaense : novas notas linguísticas, etnográficas e folclóricas. Macau: Instituto Cultural de Macau.
  • Bruning, Harald (2007). "Patua – A procura do reconhecimento internacional." 'Revista Macau,' 16-25. IV Serie – No. 6. Gabinete de Comunicacao Social da Regiao Administrativa Especial de Macau/Delta Edicoes, Lda. Macau: Revista Macau
  • Senna Fernandes, Miguel de and Alan Baxter (2004). Maquista Chapado: Vocabulary and Expressions in Macao's Portuguese Creole. Macau: Macau International Institute.
  • Santos Ferreira, José dos (1978). Papiá Cristâm di Macau: Epitome de gramática comparada e vocabulário: dialecto macaense. Macau: [s.n.]. ISBN: B0000E9KMD
  • Tomás, Isabel (1988). "O crioulo macaense. Algumas questões". Revista de Cultura 2/2: 36-48.
  • Tomás, Isabel (1990). "Da vida e morte de um crioulo". Revista de Cultura 4/9: 68-79.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]