MUF

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

MUF er forkortelse for flyktningestatusen til en gruppe kurdiske flyktninger fra Irak: Midlertidig opphold Uten rett til Familiegjenforening. I utgangspunktet var det vel 2000 flyktninger i denne gruppen, kalt «muffere».

De såkalte MUF-erne er en gruppe kurdere fra Nord-Irak som kom til Norge mellom 1998 og 2000. De fikk ikke innvilget asyl, men fikk innvilget MUF for ett år om gangen.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Odd Roger Enoksen endret som kommunalminister i 2000 i Kjell Magne Bondeviks første regjering praksis med at kurdiske flyktninger fra Nord-Irak fikk opphold på humanitært grunnlag i Norge. Han innførte i stedet MUF-ordningen før han gikk av.

Da Sylvia Brustad var kommunalminister i 2001, avviklet hun ordningen som Enoksen hadde innført. Hun ga i stedet mufferne rett til å søke om oppholds- og arbeidstillatelse i Norge.

I 2003 endret kommunalminister Erna Solberg reglene. Nå gjaldt det at de måtte ha vært i arbeid i minst ett år pr. 1. april og 1. mai 2005 for å få bli i Norge. De som ikke hadde vært i arbeid i så lang tid, måtte ut av landet. 844 søkte om opphold i medhold av disse reglene. Vel 500 var kvalifiserte.

MUF-saken[rediger | rediger kilde]

197 irakiske kurdere oppfylte ikke kravene i regjeringens forskrift, men fikk likevel innvilget oppholds- og arbeidstillatelse i Norge av Utlendingsdirektoratet. Grunnlaget for dette lå i § 8.2 i Utlendingsloven, hvor det tales om «sterke menneskelige hensyn». Da dette ble kjent, ble det sterke reaksjoner mot UDIs sjef Manuela Ramin-Osmundsen, som hevdet at hun ikke kjente til saken. Selv om hun var ny i jobben, hadde hun vært nestleder i UDI. Ettersom hun burde ha kjent til saken, valgte hun å gå av.

Et utvalg ledet av professor Hans Petter Graver, Graver-utvalget, gransket saken og kom til at direktør i Utlendingsdirektoratet Trygve G. Nordby, til tross for at han fulgte norsk lov, hadde strukket strikken lengre enn det var politisk dekning for i saken.

Over halvparten av sakene er siden behandlet på nytt og bare en tredel av MUF-erne får bli i Norge. 91 av MUF-erne har nå fått endelig avslag fra Utlendingsnemnda. Av disse forbereder om lag 80 seg til å gå til gruppesøksmål mot staten.[1]

Regjeringa Stoltenberg varslet tvungen tilbakesending til Nord-Irak av de resterende mufferne. Flere politiske partier og kurdiske organisasjoner i Norge har aksjonert mot disse planene.

Pr. august 2020 arbeidet UDI fortsatt med MUF-relaterte saker.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

MUFerne – hovedhjemmeside