MS «Kong Harald»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen omhandler dagens hurtigruteskip fra 1993. For skipet fra 1890 med samme navn, se DS «Kong Harald».
MS «Kong Harald»
MS «Kong Harald» seiler inn til Bergen, 2012.
Generell info
SkipstypePassasjerskip
Roroskip
Hurtigruteskip
Skipsklasse
Kong Harald-klassen
Bygget1993
Flaggstat Norge
RegisterNOR
Klasseselskap
DNV (1993–2013)
DNV GL (2013–2021)
DNV (2021– d.d.)
RegisterhavnTromsø
EierHurtigruten Group AS
RederiOperatør
TFDS (1993–2006)
Hurtigruten Group (2006–2007)
Hurtigruten (2007–2021)
Hurtigruten Norge (2021– d.d.)
BetjenerKystruten Bergen–Kirkenes
StatusI hurtigrutetrafikk
Kjølstrekking7. februar 1992
Sjøsatt28. november 1992
GudmorHjørdis Opseth
Døpt25. juni 1993
Jomfrutur6. juli 1993
KallesignalLGIY
IMO‑nr.9039119
MMSI‑nr.257200000
Tekniske data[a]
LengdeLOA: 121,80 meter
LPP: 103,80 meter
Bredde23,40 meter
Bredde i riss
19,20 meter
Dypgående4,70 meter
Dybde i riss
10,30 meter
Toppfart18,5 knop (34 km/t)
HovedmaskinSom bygget i 1993:
2 × MaK 6 M 552 C dieselmotorer
Etter maskinbytte i 2023:
2 × Bergen Engines B33:45L6 dieselmotorer
Hjelpemaskin
2 × BMV KRG-8 dieselgeneratorer
2 × akselgeneratorer
1 × Detroit diesel-nødgenerator
2 × batteripakker
Fremdrift
2 × KaMeWa 94XF 3/4 vribare skrupropeller
2 × Brunvoll FU 63 LTC sidepropeller
2 × elektromotorer
1 × Ulstein azimut-thruster
YtelseSom bygget i 1993:
12 228 hk (totalt)
Etter maskinbytte i 2023:
Hovedmaskin
2 × 3 170 kW
Hjelpemaskin
2 × 1 200 kW
2 × 2 300 kW
1 × 212 kW
2 × 1 120 kWh
Tonnasje11 204 BT
4 153 NT
Lasteevne902 DWT
PassasjererSom bygget i 1993:
691 pax (490 køyer)
Etter renovering i 2023:
590 pax (498 køyer)
Kjøretøy45 PBE

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MS «Kong Harald» (IMO: 9039119) er et norsk-registrert hybriddrevet hurtigruteskip eid og operert av Hurtigruten Coastal AS (Hurtigruten Norge) på kystruten Bergen–Kirkenes. Skipet var byggnummer 101 ved Volkswerft GmbH i Stralsund i Tyskland, og ble opprinnelig levert for Troms Fylkes Dampskibsselskap (TFDS) den 25. juni 1993. MS «Kong Harald» er søsterskip til «Richard With» og «Nordlys» i Kong Harald-klassen, og var det første skipet av den nye generasjonen hurtigruteskip. Skipet har seilt i fast rotasjon i hurtigruten siden 6. juli 1993.

Historie[rediger | rediger kilde]

MS «Kong Harald» i Hammerfest, 1997.

I juni 1990 vedtok Stortinget å stille 1,875 milliarder kroner til rådighet for å omstille hurtigruten til kommersiell drift. Selskapene kunne dermed gå i gang med å prosjektere nye skip, og Skipskonsult AS i Bergen utarbeidet et prosjekt som ble sendt ut til omkring 30 skipsverft over hele verden. Av konstruksjonsforslagene var det seks som skilte seg ut, men det ble til slutt forslaget fra tyske Meyer Werft i Papenburg som ble valgt. Verftet er et av verdens ledende cruiseskip-verft, og lugarløsningen i forslaget innebar at 212 av de 230 lugarene ble plassert utvendig. Byggekontrakten og opsjoner på to søsterskip gikk til Volkswerft GmbH i Stralsund i Tyskland, som på grunn av omstillingsmidler for verftsindustrien i det tidligere Øst-Tyskland, hadde det laveste anbudet med en kontraktsum på 320 millioner kroner.

28. november 1992 ble skipet sjøsatt. 25. juni 1993 ble hun overlevert og døpt «Kong Harald» av Hjørdis Opseth, samferdselsminister Kjell Opseths kone. 2. juli 1993 var skipet i Trondheim under feiringen av hurtigrutens 100-årsjubileum. MS «Kong Harald» la ut fra Bergen på sin første rundtur i hurtigruten 6. juli 1993, og erstattet gamle «Polarlys» fra 1952. Skipet satte en ny standard når det gjaldt passasjerkomfort og innredning, og innledet en ny æra i hurtigrutens historie.

I 1995 var skipet i dokk i Bremerhaven, Tyskland, for å få utført garantiarbeid, og fikk samtidig montert en nedsenkbar kompass-thruster akter. I mars 2006 fusjonerte Troms Fylkes Dampskibsselskab med Ofotens og Vesteraalens Dampskibsselskab (OVDS) og dannet Hurtigruten Group, senere omdøpt til Hurtigruten AS. MS «Kong Harald» fikk nytt skorsteinsmerke, men beholdt hjemmehavnen og navnet.

Den 4. mars 2013 grunnstøtte «Kong Harald» like utenfor munningen til Trollfjorden i Hadsel. Skipet fikk små skader i bulben.[1] Skipet ble reparert på Fiskerstrand verft i Ålesund.

Vinteren 2016 ble interiøret til «Kong Harald» pusset opp i moderne og arktisk stil, som førte til at mange entusiaster raste.[2]

Skipet[rediger | rediger kilde]

MS «Kong Haralds»s tonnasje er 11 204 bruttotonn, 4 153 nettotonn, og lasteevnen er på 902 dødvekttonn. Skipet har 3 kjøle/fryserom med totalt volum på 880 , og et lasterom på 1 500 m³. Bildekket er på 600 m² og har plass til 45 personbiler. Lasting og lossing foregår med gaffeltruck gjennom en stor sideport med 5 tonns palleheis på babord side. Hovedmotorene er to sekssylindrede firetakts Krupp MaK DM 6 M552 C dieselmotorer som driver hver sin propell. Oppgitt ytelse er 12 228 hestekrefter totalt, noe som gir en toppfart på 20 knop. Skipet er utstyrt med 2 Brunvoll sidepropeller i baugen, hver med en ytelse på 1 075 hestekrefter. I forbindelse med garantiarbeid i 1995 ble en nedsenkbar 1 200 hestekrefters Ulstein kompass-thruster montert akter. MS «Kong Harald» er det første hurtigruteskipet som er utstyrt med aktive stabilisator-finner. Strømforsyningen besørges av to akselgeneratorer på 2 875 kVA, 2 hjelpemotorer på 1 500 kVA, samt en nødstrømsgenerator på 265 kVA.

MS «Kong Harald» er sertifisert for 691 passasjerer i kystfart, og har 490 køyeplasser fordelt på 230 lugarer. Fellesarealene er store og inkluderer bar, utsiktssalong, kafeteria, spisesal og konferanserom. Landgangen er integrert i passasjer-porten, og foldes ut og inn ved hjelp av hydraulikk.

Galleri[rediger | rediger kilde]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ NRK 5. mars 2013: Hurtigrute-skip på grunn. Besøkt 5. mars 2013.
  2. ^ Dagbladet 24. februar 2016: Hurtigrutefansen raser: - Gråter etter å ha sett nye MS «Kong Harald». Besøkt 24. februar 2016.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dag Bakka jr. – Hurtigruten, sjøveien mot nord (side 200). Seagull Publishing 2003 – ISBN 82-91258-17-1

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]