MS «Rio de Janeiro»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MS «Rio de Janeiro»
Generell info
Andre navn«Santa Ines»
SkipstypeLastebåt
Bygget1914
FlaggstatTysklands flagg Tyskland
EierHamburg Süd
RederiHamburg Süd
StatusTorpedert og senket
Sjøsatt3. april 1914
Forlist8. april 1940
Tekniske data[a]
Lengde122 meter
Bredde17 meter
Tonnasje5177 bruttotonn

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt
Den polske ubåten ORP «Orzeł»

MS «Rio de Janeiro» var en lastebåt fra Stettin i Tyskland som ble senket utenfor Lillesand 8. april 1940.

Skipet ble brukt som troppetransportskip under andre verdenskrig. Det seilte mot Norge med destinasjon Bergen under Weserübung-Nord, da det ble senket av den polske ubåten ORP «Orzeł» i britisk tjeneste utenfor Åkerøya. Skipet var med i den første puljen av invasjonskip på vei til Norge, og senkingen avslørte nesten de tyske invasjonsplanene dagen før selve invasjonen.

Politifullmektig Nils Onsrud skjønte at noe var i gjære og varslet det norske forsvar som igjen varslet Stortinget, men ingenting ble gjort før invasjonen var et faktum 9. april 1940.

Angrepet på Norge[rediger | rediger kilde]

9 000 tonneren «Rio de Janeiro» tilhørte 1. Seetransportstaffel og var rekvirert av Wehrmacht 7. mars 1940. Planen var at skipet skulle ankomme Bergen rett etter at byen var blitt erobret av tyskerne. Skipet hadde en besetning på 50 mann og 313 soldater som var fordelt på luftvernpersonell, infanteri- og pionersoldater, post og telegrafpersonell og et par mann tilhørende Propagandastaffel. I tillegg var det diverse stabspersonell fra 69. Infanteridivisjon. Totalt var det 380 mann ombord på skipet. Skipet var lastet med seks 20 mm Flak 38 kanoner, fire 105 mm luftvernkanoner, 73 hester, 71 kjøretøyer og 292 tonn med proviant, dyrefôr, drivstoff og ammunisjon.

Senkingen av skipet[rediger | rediger kilde]

Skipet hadde avgang fra Stettin 6. april 1940 klokken 03.00. Klokken 11.15 to dager senere, i posisjon utenfor Lillesand, ble en ubåt i overflatestilling oppdaget. Den ble regnet som tysk, men viste seg å være under engelsk kommando. Den hadde 85 A skrevet på tårnet. Ubåten signaliserte at skipet skulle stanse, noe som ble etterfulgt. Det ble beordret at skipets papirer skulle transporteres over til ubåten. Ordre blir gitt om å overgi skipet eller det vil bli senket, men ordren ble ikke etterkommet. Flere norske båter kom til. Omtrent klokken 11.45 torpederte «Orzel» skipet. Torpedoen gikk inn i kullbunkeren uten å eksplodere. Skipet tok inn vann og fikk slagside, og mannskapet og soldatene begynte å hoppe i sjøen.

Omtrent kl 12.00 kom det norske marineflyet F.332 og sirklet rundt skipet, ubåten dykket umiddelbart. Klokken 12.50 avfyrte ubåten enda en torpedo, denne gang i neddykket tilstand. Torpedoen traff ammunisjonslageret og skipet ble delt i to av den kraftige eksplosjonen. Norske båter kom til og reddet overlevende opp fra sjøen.[1] Blant de norske båtene var fraktefartøyet MK «Lindebø» og kystruteskipet DS «Lyngdal».

Rundt klokken 14.00 ble de fleste overlevende satt i land i Lillesand. Omtrent 180 mann ble reddet, mens rundt 200 omkom. I Lillesand ble de reddede mottatt av politifullmektig Nils Onsrud og hans to konstabler. De overlevende fortalte at de kom fra et fredelig handelsskip, men Onsrud fattet raskt mistanke da de fleste var i uniform og det ble kjent at det var hester ombord, og at målet for skipets seiling var Bergen. Soldatene skal ha innrømmet at de var på vei til Bergen for «beskytte» byen mot de allierte. Onsrud varslet den sjømilitære sambandstasjonen i Kristiansand klokken 15:00, general Einar Liljedahl i hæren kl 16:00,[2][1] samt Justisdepartementets politikontor, uten at noen av disse instansene iverksatte konkrete tiltak.

Nyhetsbyrået Reuters meldte 20:30 om senkingen av «Rio de Janeiro».[1]

Vrakfunn[rediger | rediger kilde]

I 2015 ble vraket lokalisert på 135 meters dyp utenfor Lillesand.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c Claasen, Adam (1. mars 2004). «The German Invasion of Norway, 1940: The Operational Intelligence Dimension». Journal of Strategic Studies. 27. 1: 114–135. ISSN 0140-2390. doi:10.1080/0140239042000232792. Besøkt 5. oktober 2020. 
  2. ^ Tamelander, M. og N. Zetterling (2001): 9. april. Oslo: Spartacus.
  3. ^ «Har funnet vraket av «Rio de Janeiro»», artikkel fra NRK, 23. juni 2015

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]