MF «Folgefonn» (1938)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
MF «Folgefonn»
MF «Folgefonn» anløper Hufthammar i Austevoll i 1978.
Foto: Harald Sætre.
Generell info
SkipstypeBilferge
Bygget1938 ved Bergen Mekaniske Verksted
FlaggstatNorges flagg Bergen
EierHardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
Rederi1938–1979: Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap
2010 –: Hardanger Fartøyvernsenter
StatusUnder restaurering
Jomfruturjuni 1938
IMO‑nr.5117389
Tekniske data[a]
Lengde119,7 fot
Bredde26,6 fot
Dypgående9,7 fot
Hovedmaskin4syl. 2tev Wichmann dieselmotor
Ytelse300 bhk
Tonnasje197 brt
Passasjerer300
Kjøretøy18-20

a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt

MF «Folgefonn» var i perioden 1938–1979 en bilferge tilhørende Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. «Folgefonn» var ikke bare Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskaps første spesialbygde bilferge, men også landets største og mest moderne bilferge som ny i 1938. Fergen kom i 2010 tilbake i Norge etter 31 år som klubbhus på Themsen i England og er fredet av Riksantikvaren.

MF «Folgefonn»[rediger | rediger kilde]

MF «Folgefonn» i Hardanger i 1940-årene
MF «Folgefonn» i Hardanger i 1940-årene
  • 2. juni 1938: Levert fra Bergen Mek. Verksteder, Bergen (byggenr.370) som bilferge «Folgefonn» til Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap, Bergen. Byggepris: kr 350 000. Kjenningsmål: 119,7’ x 26,6’ x 9,7’ Brt:197. Motor: 4syl 2tev Wichmann 300 bhk. «Folgefonn» var konstruert av HSDs egen ingeniør Daae og var som ny Norges største og mest moderne bilferge. Den hadde langskips gjennomkjøring, men hadde fortsatt maskincasingen i senterlinjen og dermed midt på bildekket. Fergen var tilpasset turisttrafikken om sommeren og hadde lys salong med store vinduer over bildekket. Fergen var bygget for den nye fergesambandet Ålvik-Kinsarvik i Hardanger. Dette sambandet gav sammenhengende vei fra Oslo til Bergen. Første kaptein var Sivert Bakke. Det lot seg ikke bygge skikkelig ferjekai i Utne, hvor fergen burde anløpt. Etter en tid fikk Utne likevel en provisorisk fergelem, og «Folgefonn» fikk montert sideporter. Da veien Ålvik-Kvandal sto ferdig, ble fergesambandet nedkortet til Kvandal-Kinsarvik.
  • 9. april 1940: «Folgefonn» lå i Bergen til årlig oppussing. Den gikk deretter tilbake til ruten. Under kampene i Hardanger i 1940 lå den i Eidfjord, men fikk gå i fred i ruten resten av krigen ført av kaptein Arnfinn Utne. Tyske myndigheter ville flere ganger rekvirere «Folgefonn» ettersom fergen ville være svært praktisk til føring av tropper og rullende materiell. Men fordi fergen var et nødvendig ledd i hovedveien mellom Østlandet og Vestlandet, lykkes det HSD å få hjelp av Vegvesenet til å unngå rekvisisjon, selv om det var nære på flere ganger, -særlig i 1945. I 1941 prøvde tyskerne for eksempel å presse HSD til å avstå DS «Tyssedal» ved å nekte rederiet drivstoff til «Folgefonn» og ta denne i stedet. Dette løste seg ved at HSD fant en kjøper til «Tyssedal» og solgte denne.
  • 1953: Avløst i ruten av HSDs nybygde ferge «Hardangerfjord». Satt inn i fergeruten Brimnes-Ulvik i Hardanger, hvor den avløste HSDs MK «Kinsarvik». Men fergen avløste og supplerte også «Hardangerfjord» ved behov.
  • Juni 1957: Satt inn i fergerute i Sunnhordland, hvor den avløste HSDs bilførende lokalrutebåt «Halsnøy». Senere i bruk i en rekke av HSDs fergesamband etterhvert som disse ble aktuelle.
  • 1965: Ny motor montert: 4syl 2tev Wichmann 400bhk
  • 1979: Tatt ut av fart. Fergen var i god stand, men var blitt en flaskehals fordi den ikke tålte høyt nok akseltrykk, hadde for lav gjennomkjøringshøyde og hadde maskincasingen i veien midt på bildekket. Spørsmål om bevaring ble tatt opp ettersom fergen hadde stor kulturhistorisk verdi. Dette fikk dessverre ingen tilslutning.

Etterhistorie[rediger | rediger kilde]

  • 1979: April: Solgt til Dixon Travel Ltd., Merseyside ved Liverpool, England. Tenkt ombygd til turistskip for bruk i Egeerhavet, men dette ble ikke noe av.
  • ca. 1980: Tatt i bruk som klubbhus for Erith Yacht Club, Kent, England.
  • 2010: Mai: Kjøpt av Hardanger Fartøyvernsenter, for å bli fraktet tilbake til Norge.
  • 2010: 4. juni: Ankom Høylandsbygd ombord MS Eide Trader
  • 2010: Juni: Slept til Dåfjorden Slipp i Fitjar i Hordaland
  • 2011: 25. april: Slept til Norheimsund der hun skal brukes som museumsskip ved Hardanger Fartøyvernsenter
  • 2011: 15. mai: Fredet av Riksantikvaren.
  • 2020: Ligger i Bredalsholmen Dokk og Fartøyvernsenter i Kristiansand hvor skroget er under restaurering. Skrogarbeidet er planlagt ferdig i 2026.[1]

Se også[rediger | rediger kilde]

  • «Folgefonn» er brukt som skipsnavn på flere skip i HSD. Andre skip med navn «Folgefonn».

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Slettebø, Peder Sjo (2. oktober 2020). «Framleis lenge til MF «Folgefonn» kan tøffa igjen». Kvinnheringen. s. 16. 

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Alsaker, Per (2011). «Skipet» (DOC) (norsk). Norsk Skipsfartshistorisk Selskap. Besøkt 6. oktober 2012. 
  • «Båtene våre, -hvor ble de av?» Dag Bakka jr. for Bergens Tidende 1984(?)
  • Bakka, Dag jr. (1994). Fjordabåten : sjøveiene i Hordaland og Sogn og Fjordane (norsk). Bergen: Seagull. ISBN 9788291258034. 
  • Kolltveit, Bård (1980). Over Fjord og Fjell, HSD 1880–1980 (norsk). Bergen. ISBN 82-990617-0-9. 
  • Langes, W. (2015). «Fjordfaehren.de» (tysk). Arkivert fra originalen 24. september 2015. Besøkt 1. mars 2015. 
  • Reisebrev fra Themsen Arkivert 28. september 2007 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]