M/S «Hans Hedtoft»

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Koordinater: 59°5′N 43°00′V M/S «Hans Hedtoft» var den Kongelige Grønlandske Handels (KGH) største og nyeste skip på 2 800 bruttoregistertonn. Skipet var spesielt konstruert for seilas i isfyllte farvann med blant annet forsterket baug og dobbelt bunn, men ikke dobbelt skrog. Fartøyet var inndelt i syv vandtette rom, etter beregningene skulle det kunne holde seg flytende, selv om det ene rommet ble fylt med vann.

M/S «Hans Hedtoft» innledet sin jomfrutur med avseiling fra København den 7. januar 1959, og fartøyet gjennomførte reisen til Julianehåb i Grønland på rekordtid. I Grønland anløp skipet flere havner, innen returreisen fra Julianehåb mot København ble påbegynt den 19. januar. Den 30. januar gikk fartøyet på et isfjell og sank, alle ombord omkom, totalt gikk 95 personer med. Forliset har blitt kalt «Danmarks Titanic».

Forliset[rediger | rediger kilde]

Da M/S «Hans Hedtoft» var ansett som synkefritt, ble det ikke tatt spesielle hensyn til advarsler om isfjell, noe som viste seg skjebnesvangert. Blant mange av rederiets egne kapteiner var det stor motstand mot helårsseilas i det arktiske farvann, spesielt i farvannet omkring Kapp Farvel. Denne bekymring ble dog fra politisk hold tiet ihjel.[1]

Den 30. januar 1959 kl. 13:56 ble det mottatt et nødsignal på værstasjonen i Prins Christians Sund fra skipet om at det hadde kollidert med et isfjell 20 nautiske mil syd for Kapp Farvel. Den tyske tråler «Johannes Krüss» befant seg om lag 25 nautiske mil øst for M/S «Hans Hedtoft» og seilte på tross av meget dårlig vær mot den oppgitte posisjon. Kl. 17:41 meddelte M/S «Hans Hedtoft» «Vi synker langsomt». Det var det siste, man hørte til M/S «Hans Hedtoft».

I de følgende dagene lette skip og fly etter vrakgods og eventuelle overlevende. Man fant dog intet. Samtlige 95 ombordværende (40 besetningsmedlemmer og 55 passasjerer) var omkommet.

Med seg til havets bunn tok skipet kirkebøker fra alle Grønlands sogn, da det var bestemt at de skulle til arkiv i Danmark. Ni måneder senere drev en redningsbøye i land i Island. Det er det eneste vrakgods som er funnet. Redningsbøyen kan i dag ses i Frelserens Kirke i Qaqortoq Julianehåb.

Det danske «Titanic»[rediger | rediger kilde]

Det er fortsatt en gåte, hvordan skipet kunne forlise. M/S «Hans Hedtoft» er blitt kallt det danske Titanic, idet skipet – liksom Titanic – på sin jomfrureise kolliderte med et isfjell og sank, selv om det ble betraktet som synkefritt. Grønlandsminister Johannes Kjærbøl ble i Folketinget truet med en riksrettsak, da han angivelig hadde tvunget skipet til helårsseilas av personlig prestisje.[2]

Ettertiden[rediger | rediger kilde]

Hans Hedtofts forlis gav anledning til at det ble prosjektert og bygget fire inspeksjonsskip til søværnet, spesielt designet til arktisk seilas. Disse inspeksjonskip av Hvidbjørnen-klassen inngikk i det danske sjøforsvarets styrke fra starten av 1960-tallet.

En minnesten for de omkomne ble avdekket den 30. januar 2005 på Nordatlantens Brygge i København.[3]

Gjennom årene har det vært adskillige forsøk på å lokalisere M/S «Hans Hedtofts» vrak, hvilket ennå ikke har vært mulig. Siden 2004 har navigatør Claude Enoch arbeidet for å reise penger til å finne det sunkne fartøyet.[4]

Galathea-ekspedisjonen meddelte den 12. september 2006, at man ville lete efter vraket på to sannsynlige steder, men denne ettersøkning gav heller ikke noe resultat.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Døden i det kolde hav», artikkel i Weekendavisen den 12. februar 2009 (dansk)
  2. ^ «Vi synker nu», artikkel fra nettsidene til Danmarks Radio, 27. januar 2009 (dansk)
  3. ^ Bilder fra avdekkingen samt fra avdekkingen av en minnesten på Grønland, privat nettsted (dansk)
  4. ^ «Dansk ekspedisjon vil finne Hans Hedtoft», artikkel fra nettsidene til Danmarks Radio, 30. januar 2009 (dansk)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Lars og Morten Halskov, Skibet der forsvandt. Historien om Hans Hedtofts gådefulle forlis, Politikken (2009), ISBN 9788756783903

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]