Mývatn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Mývatn
Beliggenhet Island
Areal 37 km²
Høyde 288 moh.
Dybde 4,5 m (maks)

Mývatn er en grunn og svært næringsrik innsjø som ligger i et aktivt vulkansk område i nærheten av KraflavulkanenIsland. Innsjøen og de omliggende våtmarkene har et usedvanlig rikt fugleliv og da spesielt ender. Innsjøen ble dannet av et stort basaltisk lavautbrudd for rundt 2 300 år siden, og landskapet i omegnen domineres av vulkanske landformer. Den utstrømmende elven Laxá er kjent for sin rike bestand av brunørret og Atlanterhavslaks.

Navnet, som er sammensatt av de to ordene og vatn betyr «myggvann» på norsk, og kommer av den store mengden knott man finner der om sommeren. Navnet Mývatn blir brukt både om innsjøen og hele det bebodde området rundt. Elven Laxá, innsjøen og den omliggende våtmarken inngår i et naturreservat kalt Mývatn-Laxá Nature Conservation Area.

Siden 2000 har det blitt avholdt et maratonløp rundt innsjøen hver sommer.

Fugleliv[rediger | rediger kilde]

Innsjøen har et konstant tilsig av næringsrikt kildevann, og inneholder rikelig med insekter slik som fjærmygg og vannlopper som begge danner et godt næringsgrunnlag for ender. Tretten arter av ender hekker her. Andeartenes sammensetning er unik med sin blanding av eurasisk og nord-amerikanske innslag, såvel som en blanding av nordlige og arktiske arter. Mesteparten av endene er trekkfugler og ankommer i perioden fra sent i april til tidlig mai, fra nordvest-europa. Den mest hyppige er toppand som kom til Island første gang mot slutten av 1800-tallet. Bergand er den neste hyppigste andetypen man finner i området.

Islandsand er en av mange arter som holder til i området.

Andre arter som er vanlige i området er blant annet islandsand, siland, brunnakke, snadderand, stokkand, svartand og havelle. Den utstrømmende Laxáelven har en stor koloni av harlekinand og det finnes også en stor koloni av ærfugl ved elvens utløp rundt 50 km fra Mývatn. De mange fugleartene hekker overalt i området. De bygger reder i sprekker i lavaen, på øyene og i de nærliggende våtmarkene. De lokale innbyggerne har i lange tider høstet andeegg for bruk på de lokale gårdsbrukene. For å sikre bærekraftige fuglebestander følger høstingen en eldgamle regler som tilsier at man alltid skal la ihvertfall fire egg bli liggende igjen i hvert rede for å sikre klekking.

Andre vannfugler i området er blant annet horndykker, svømmesnipe, islom, smålom og sangsvane.

Vannfuglsituasjonen har blitt overvåket årlig siden 1975 av Náttúrurannsóknastöðin við Mývatn (Mývatn forskningsstasjon).

Vulkansk aktivitet[rediger | rediger kilde]

En lavaøy i innsjøen Mývatn.

Innsjøen ble dannet for rundt 2 300 år siden av en et stort sprekkutbrudd der det flommet ut basaltisk lava. Lavaen strømmet ned Laxárdalurdalen til sletten Aðaldalur i lavlandet, der lavaen til slutt rant ut i Atlanterhavet rundt 50 km fra Mývatn. Kraterrekken som ble dannet på toppen av sprekken er kalt Þrengslaborgir (eller Lúdentarborgir) og har ofte blitt brukt som et skoleeksemepel på denne typen vulkansk aktivitet. I tiden rundt utbruddet fantes det en stor innsjø i området, noe som er forløperen til dagens Mývatn. Når den glødene laven kom i kontakt med innsjøen ble noen av de vasstrukne sedimentene liggende igjen under lavaen. De påfølgende dampeksplosjonene rev lavaen i småbiter som ble kastet opp i luften sammen med deler av innsjøen.

Gjennom gjentatte eksplosjoner på mange forskjellige steder ble det dannet en gruppe kratere, og det er disse som i dag dominerer landskapet på breddene til Mývatn, og de danner også noen av øyene i innsjøen. Denne type lavaformasjoner er gjerne kjent som rotløse kjegler. En gruppe slike kratere ved Skútustaðir på den søndre bredden av innsjøen er beskyttet som et nasjonalmonument og er hyppig besøkt av turister. Andre grupper av slike kratere i dette lavafeltet ligger i Laxárdalurdalen og Aðaldalur. Dannelsen av disse kraterne stoppet enkelte steder lavastrømmen og skapte midlertidige innsjøer av lava. Etterhvert fløt lavaen ut fra innsjøen, noe som etterlot en skog av steinsøyler. Den største av disse formasjonene heter Dimmuborgir. På et annet sted kalt Höfði står søylene opp av vannet i innsjøen. Lavaen som ble skapt av Þrengslaborgirutbruddet er kjent som «den yngre Laxálavaen».

Lavasøyler ved Höfði.

Mývatndistriktet grenser til den vestre delen av den vulkanske sonen som går tvers over det nordøstlige Island i nord–sør-retning, og er en forlengelse av den midtatlantiske ryggen. Alle geologiske formasjoner er relativt unge og er fra siste istid og tiden etter.

Grunnfjellet til lyngheiene som ligger vest for innsjøen består av interglasiale lavastrømmer. Mesteparten av fjellene i området rundt innsjøen ble dannet av utbrudd som skjedde under isdekket i løpet av istiden. Utbrudd som smeltet seg vei opp gjennom isen dannet platåfjell (Bláfjall, Sellandafjall, Búrfell, Gæsafjöll), og de som ikke gjorde det dannet hyaloklastittrygger (Vindbelgjarfjall, Námafjall, Dalfjall, Hvannfell).

Ved slutten av siste istid, for rundt 10 000 år siden, var Mývatnbassenget dekket av en isbre som presset opp svære endemorener som fremdeles finnes ved den nordre siden av innsjøen. Etter at isbreen begynte å smelte ble et brevann demmet opp i Mývatnfordypningen fram til isbreen trakk seg tilbake fra dagens løp av Laxáelven.

Postglasial vulkansk aktivitet i Mývatnområdet kan deles opp i tre perioder. Lúdentperioden begynte kort tid etter slutten av istiden. Eksplosjonskrateret Lúdent har sitt opphav fra denne perioden. Utbruddet ble etterfulgt av en rekke mindre sprekkutbrudd. Rundt 3 800 år siden ble skjoldvulkanen Ketildyngja skapt rundt 25 km sørøst for Mývatn, og fra den rant det en svært lavastrøm, «den eldre Laxálavaen», som spredte seg over den søndre delen av området, rant ned dalen Laxárdalur og kom nesten helt ned til havet før den stoppet. Denne lavaen demmet opp det første Mývatn som hadde omtrent den samme størrelsen som dagens innsjø.

Den andre vulkanske perioden, Hverfjallperioden, begynte 2 500 år siden med et enormt, men kort utbrudd, som dannet eksplosjonskrateret Hverfjall (også kalt Hverfell). Dette ble fulgt av et utbrudd fra Jardbadshólar, som dannet lavafeltet mellom Reykjahlíð og Vogar. Rundt 200 år senere brøt nok en svær lavastrøm ut, «den yngre Laxálavaen» (se ovenfor). Denne lavaen demmet opp dagens Mývatn og i tillegg innsjøene Sandvatn, Grænvatn og Arnarvatn.

Innsjøen og området rundt har mange pseudokratere.

Den tredje vulkanske perioden begynte med Mývatnseldarutbruddene i 172429, som startet med en eksplosjon som dannet kratersjøen Víti. Senere strømmet lava fra Leirhnjúkur ned til nordenden av Mývatninnsjøen og ødela to gårdsbruk. Disse utbruddene er ganske like de mer nylige utbruddene nær Krafla i 197584. Kilden til begge er en sentralvulkan som ligger mellom Krafla og Gæsafjöll. Inni vulkanen ligger det et magmakammer som det periodevis kommer utbrudd fra av smeltet magma i en rekke sprekker som krysser vulkanen fra nord til sør.

Nyere aktivitet har blitt kjennetegnet av perioder med sakte landhevning, blandet med kortere perioder med landsekning, underjordiske magmasprengning, revner, jordskjelv og utbrudd (ni i alt). Dette er det utmerket eksempel på kontinentaldrift på Island. En sentralvulkan og de tilhørende sprekksystemene er kalt et vulkansk system. Krafla vulkanske system er et av flere slike systemer som tilsammen danner den islandske vulkanske sonen.

Noen få rhyolittfjell ligger tett opptil Krafla sentralvulkanen (Hlíðarfjall, Jörundur, Hrafntinnuhryggur).

På grunn av sitt vulkanske opphav er det forekomster av silisiumdioksid i innsjøen.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Einarsson, Á., Stefánsdóttir, G., Jóhannesson, H., Ólafsson, J.S., Gíslason, G.M., Wakana, I., Gudbergsson, G. and Gardarsson, A. 2004. The ecology of Lake Mývatn and the River Laxá: variation in space and time. Aquatic Ecology 38: 317–348.
  • Gardarsson, A. and Einarsson, Á. eds. 1991. Náttúra Mývatns. Hið íslenska Náttúrufræðifélag, Reykjavík. 372 pp. (in Icelandic)
  • Gardarsson, A. and Einarsson, Á. 2000. Monitoring waterfowl at Mývatn, Iceland. Pp. 3–20 in F.A. Comin, J.A. Herrera-Silveira and J.Ramirez-Ramirez (eds.): Limnology and Aquatic birds. Monitoring, Modelling and Management. Universidad Autonoma de Yucatan, Merida, Yucatan, Mexico.
  • Gíslason, G.M. 1994. River management in cold regions: a case study of the River Laxá, North Iceland. Pp. 464–483 in: The Rivers Handbook. Hydrological and Ecological Principles. Vol. 2. Eds. P. Calow & G.E. Petts. Blackwell, Oxford. 483 pp.
  • Jónasson, P.M. ed. 1979. Ecology of Eutrophic, Subarctic Lake Mývatn and the River Laxá. Oikos 32.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]