Møte ved milepelen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Møte ved milepelen er en roman av den norske forfatteren Sigurd Hoel, utgitt i 1947.

Romanen er en studie i svik, først en drøfting av hvilke omstendigheter som førte til at noen nordmenn ble landssvikere under annen verdenskrig, etterhvert også en studie i kjærlighet og kjærlighetssvik. Hovedpersonen i romanen er en bankrevisor og hjemmefrontmann på 47[1] år, som gjør opp regning med sitt eget og sine gamle omgangsvenners liv og utvikling. I en tilsynelatende springende, dokumentaraktig stil skuer han bakover i tid, og skildrer sine likemenn og -kvinner: ensomme bondestudenter i en samfunn i brytninger.

Hans analyse av de andres svik, sett i lys av hans egen tilsynelatende tapperhet fører ham også inn i en analyse av sitt eget liv og sine egne verdier. Han, som kalles «den plettfrie» av vennene, erkjenner at hans eget kjærlighetssvik har vært medvirkende til andres nederlag og svik. Han tar også opp til vurdering sin egen kjærlighetsevne.

Romanen regnes blant Hoels beste, og Philip Houm skriver om den[2] at «Når det gjelder motiver og idéer er den den rikeste av alle norske bøker om krigsårene; ingen annen bok har tatt opp okkupasjonstidens psykologiske stoff med en slik intellektuell bredde og energi. Og den er blottet for skråsikkerhet.»

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Marianne Tønnesen (våren 2012). Men verst er vi når det gjelder fortiden. En psykoanalytisk tilnærming til Møte ved milepelen og Ut og stjæle hester. (Hovedfagsoppgave). Universitetet i Oslo. s. 5. 
  2. ^ Norges litteratur fra 1914 til 1950-årene. Aschehoug, 1955. S 108ff

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]