Måker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Måser)
Gå til: navigasjon, søk
Måker
Krykkje, Rissa tridactyla
Krykkje, Rissa tridactyla
Vitenskapelig(e)
navn
:
Larini,
Larinae,
Laridae
Norsk(e) navn: måser,
måker,
måkefamilien
Hører til: måsefugler,
vadefugler,
fugler
Antall arter: 50
Habitat: ofte ved havet, men også i innlandet
Utbredelse: hele verden
Delgrupper:

Larus
Ichthyaetus
Chroicocephalus
Saundersilarus
Leucophaeus
Hydrocoloeus
Rissa
Pagophila
Rhodostethia
Xema
Creagrus

Måker (måser) er sjøfugler som forekommer i samtlige verdenshav, og som har hvit og/eller grå fjærdrakt, ofte med svarte tegninger eller hoder. Det fins imidlertid også enkelte arter som hekker fakultativt eller utelukkende i innlandet. Nebbet er kraftig og med krok på spissen. Føttene har svømmehud mellom de tre fremste tærne. Måsene legger vanligvis rundt tre egg (1–4).

I størrelse varierer måsene mellom 100 g (dvergmåse) og 1,8 kg kroppsmasse (svartbak).

De fleste måser (44 av 50 arter) kategoriseres vanligvis som «Larus», men denne «slekten» er ikke noen naturlig gruppe. Over 30 av artene – «underslekten» Larus (Larus) – kan imidlertid sammenfattes som stormåser.

I Norge hekker fiskemåse, gråmåse, hettemåse, krykkje, sildemåse og svartbak. Utenom hekksesosongen kan dverg-, grønlands-, is-, polar- og sabinemåse jevnlig observeres ved de norske kystene. Måser kan også være svært aggressive i hekkeperioder (fra våren til midten av juni) og kan gå til angrep på mennesker.

Måsegg regnes som en delikatesse, og er særlig etterspurt i Nord-Norge.

Måker er som alt annet vilt fredet i henhold til Viltloven.

[rediger] Vertsdyr for parasitter

Kanskje er det måsenes altetende levesett som har gjort at de gjerne blir sett på som «urene» og lite hygieniske fugler. En annen årsak kan være deres rolle som vertsdyr for enkelte fiskeparasitter som forekommer vanlig i mange norske fiskevann. For enkelte av disse parasittartene er måsene en livsnødvendighet, da det er i disse fuglenes tarmsystem at parasitten når sitt reproduktive stadium og sprer sine egg gjennom fuglenes avføring.

Like avgjørende er for øvrig forekomsten av små hoppekreps og småfisk, der parasittene når sine tidligere stadier av livssyklusen. Hvor stor prosent av fiskebestanden som infiseres med parasitter, og antall parasitter per fisk, vil øke med fiskens bestandstetthet i en innsjø. Dette er et viktig moment som gjerne blir helt oversett av de som ivrer mest etter å henge ut måsene som skadegjørere, og som hovedårsaken til forekomst og spredning av innvollsmark og andre snyltedyr.

Det er også viktig å være klar over at fiskeparasitter forekommer helt naturlig i norske vann og vassdrag, og følgelig ikke er en unormal del av artsmangfoldet i dette miljøet slik mange synes å tro. I slike tilfeller er det fort gjort at måsene blir dømt på sviktende grunnlag.

[rediger] Arter (utvalg)

[rediger] Eksterne lenker

Commons Commons: Category:Laridae – bilder, video eller lyd
Personlig
Navnerom

Varianter
Handlinger
Navigasjon
Prosjekt
Wikipedia
Andre
Eksternt
Lager
Utskrift
Verktøy
På andre språk