Månedag
En månedag er den tiden det tar månen å rotere én hel runde rundt sin egen akse med hensyn til solen. Samtidig er det også tiden det tar månen å fullføre én runde rundt jorden og komme tilbake i samme fase, altså tiden det tar fra en nymåne til neste nymåne.
Med hensyn til stjernene bruker månen 27 dager, 7 timer og 42,2 minutter på én runde rundt jorden, men siden jord-måne-systemet samtidig har beveget seg rundt solen, må månen gå noe lengre for å komme tilbake i samme fase. I snitt er denne omløpstiden 29 dager, 12 timer, 44 minutter og 3 sekunder. Dette er en gjennomsnittlig tid, siden farten til jord-måne-systemet rundt solen varierer noe gjennom et år på grunn av banens eksentrisitet. I tillegg vil små forskjeller i tyngdefeltet fra solen skape periodiske variasjoner i månebanen.
I oseanografi er en månedag tiden det tar jorden å rotere rundt sin egen akse med hensyn til månen. Dette er tiden fra månen står i senit til neste gang den står i senit – ca. 24 timer og 50 minutter. Denne perioden blir også kalt tidevannsdag.
Månekalender[rediger | rediger kilde]
I noen månekalendere, som hindukalenderen, er en månedag definert som 1/30 av en månemåned, eller tiden det tar for lengdegradsvinkelen mellom månen og solen å øke med 12 grader. Med denne definisjonen varierer lengden på månedagen.