Måne for livets stebarn
Måne for livets stebarn er et skuespill av den amerikanske nobelprisvinneren Eugene O'Neill. Det er skrevet i 1943, fikk tittelen A Moon for the Misbegotten og ble hans siste drama. Stykket er oversatt til norsk av Kjell Askildsen.[1]
Handling[rediger | rediger kilde]
Handlingen er lagt til Connecticut i 1923, tidlig i september og dreier seg om tre skikkelser.
- Josie, en dominerende irsk kvinne med en kvikk tunge og et ødelagt rykte.
- Phil Hogan, hennes slue far og forpakter av en gård.
- James Tyrone jr., jordeier og svirebror med Phil Hogan, en kynisk alkoholiker hjemsøkt av minnet om sin mor.
Handlingen settes i gang av at Tyrone i en fyllekule truer med å selge jorda og kaste Hogan ut av gården. Hogan setter da i gang en serie hendelser hvor han vil dra nytte av at det er en gjensidig tiltrekning mellom Josie og Tyrone.
Stykket kan sees på som en videreføring av Lang dags ferd mot natt. Jim Tyrone er en eldre versjon av Jamie Tyrone i Lang dags ferd mot natt. Begge rollene er basert på Eugene O'Neills eldre bror Jamie.
Det hele starter med at Mike, en av Tyrones tre sønner, forlater gården. Og det hele slutter med at Jamie forlater gården, helt tydelig for å dø av sin alkoholisme.
Historikk[rediger | rediger kilde]
Stykket hadde verdenspremiere på Hartmann Theatre i Columbus i Ohio i 1947. Det er satt opp på Broadway i New York fem ganger, første gang i 1957, deretter i 1973, 1984, 2000 og 2007.
Måne for livets stebarn ble satt opp på Oslo Nye Teater, Centralteatret i Oslo høsten 2008 med Kjetil Bang-Hansen som instruktør, Svein Tindberg som James Tyrone, Marika Enstad som Josie og Toralv Maurstad soom den slu faren, Hogan.
Stykket ble også spilt på samme teater i 1975. Da spilte Maurstad Tyrone. Med seg hadde han Liv Ullmann som Josie og Espen Skjønberg som Hogan.[2]
Det er også spilt på Rogaland Teater i 2004. Nina Ellen Ødegård vant da Heddaprisen 2005 for sin tolkning av Josie.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Omtale hos Oslopuls Arkivert 18. oktober 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Verdens Gang 1. september 2008 Fakta. Eugene O'Neill. Side 36
- ^ Heddaprisene 2005[død lenke]