Målfrid Grude Flekkøy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Målfrid Grude Flekkøy, f. Skard (født 29. november 1936 i Oslo, død 2. november 2013 i Bærum)(nrk.no 3. nov 2013) var en norsk psykolog, kjent som Norges og verdens første barneombud. Etter endt utdanning som barnehagelærer og psykolog praktiserte hun i fjorten år ved ulike helse- og utdanningsinstitusjoner for barn. Hun hadde derfor god bakgrunn da Gro Harlem Brundtlands regjering skulle velge et barneombud for første gang i 1981. Flekkøy forankret ombudet både i politikken og hos barna, og etter 8 år knyttet FNs barneorganisasjon UNICEF henne til seg for å spre ombudstanken globalt. I tillegg til å reise deltok Flekkøy i internasjonale faglige organisasjoner og skrev en rekke bøker og artikler om barns rettigheter. Ved hennes død i 2013, var det opprettet mer enn 8o barneombud rundt om i verden.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Målfrid Skard vokste opp i USA og Norge. Krigsutbruddet i 1940 var dramatisk og hele familien la ut på en strabasiøs flukt til USA. Målfrid skrev om dette sammen med tvillingsøsteren Torild i Tidsskrift for Norsk Psykologforening: "Forlatt av mor og far" (vol 46, jan 2009). I 1945 kom familien tilbake til Norge. Etter folkeskolen tok Målfrid framhaldsskolen i Oslo og gymnas på Stabekk. Hun fikk S i husstell, ble aktiv speiderleder i KFUK og Norgesmester i høydehopp, fikk diplom i svartsaum og ble leder for elevrådet på skolen.[1] Hun tok artium i 1956 og social-pædagogisk børnehave-seminarium i Aarhus i Danmark i 1959, ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1967 og spesialist i klinisk psykologi i 1973. Hun ble dr.psychol. ved Universitetet i Gent, Belgia i 1991.[2]

Fra 1959 til 1960 virket Målfrid Skard som barnehagelærer. Hun var så psykolog ved Emma Hjorths Hjem fra 1968 til 1969 og ved Nic. Waals Institutt i Oslo fra 1969 til 1972. Deretter tilbrakte hun tiden fra 1972 til 1973 ved Pennsylvania Psychiatric Hospital i USA. Fra 1973 til 1976 arbeidet hun ved barnepsykiatrisk avdeling ved Ullevål sykehus i Oslo, før hun fra 1976 til 1979 var sjefpsykolog for Helsevernet for psykisk utviklingshemmete i Akershus. Fra 1979 til 1981 var Flekkøy pedagogisk-psykologisk rådgiver for førskolebarn i Bærum kommune. Fra 1991 arbeidet hun som sjefspsykolog ved Nic. Waals institutt til hun pensjonerte seg i 2005, bare avbrutt av et opphold i USA i 1997 som Visiting Fellow ved instituttet for familier i samfunnet ved universitetet i South Carolina. Her skrev hun boka «The participation rights of the child» (London: Kingsley) sammen med Natalie H. Kaufman (Prospects, vol 29 nr 2, juni 1999).[2]

Barneombud[rediger | rediger kilde]

Målfrid Grude Flekkøy var fra 1981 til 1989 ansatt i det nyopprettede embetet som barneombud og bidro til å utforme stillingen. Hun bygget opp en ombudsrolle uten sidestykke basert på hardt arbeid og faglig grundighet. Hun etablerte et lite og solid kunnskapsmiljø basert på forskning, i tillegg til dialog med fagfolk og barna selv. Hun bidro til utviklingen av barneforskningen i Norge og førte an arbeidet for et totalforbud mot fysisk avstraffelse av barn som i 1987 ble kronet med seier. Siden den gang har land etter land fulgt opp med forbud mot fysisk avstraffelse, inspirert av de nordiske landene. Hun bidro videre til å endre plan- og bygningsloven og til egne rikspolitiske retningslinjer knyttet til å vurdere hensynet til barnets beste.[3] I 2013 foreslo likestillingsombud Sunniva Ørstavik å hedre henne med en paradegate i Oslo.[4]

Flekkøy var aktiv i mediene, skrev bøker og artikler. I 1969 skrev hun bl.a. sammen med Åse Gruda Skard og Phyllis M. Pickard «Your Child is Growing» (København: OMEP). I 1980 skrev hun «Når barn blir syke» (Oslo: Tanum) sammen med Veslemøy Kvaal Hjermann. Hun stod for NOU 1983:4: «Pedagogisk-psykologisk rådgivningstjeneste» (Oslo: Universitetsforlaget), i 1987-89 var hun hovedredaktør for «Barn og foreldre» i 6 bind, og i 1991 skrev hun «'Det er så urettferdig, altså!' Da barna fikk sitt eget ombud» sammen med Tor Fretheim. Hun deltok aktivt i Norsk Psykologforening, og i 1998 var hun med å opprette et menneskerettighetsutvalg i foreningen for å styrke forholdet mellom menneskerettigheter og psykologisk kunnskap og virksomhet.[5]

Fra 1989 til 1991 arbeidet Flekkøy ved UNICEFs senter i Firenze, Italia, for å eksportere barneombud-konseptet til andre land. Hun reiste internasjomalt og bidro til å opprette ombud bl.a. i Costa Rica. Hun skrev også, bl.a. «Working for the Rights of Children» (UNICEF, Firenze, 1990), doktorgraden sin «A Voice for Children» (UNICEF, London, Kingsley, 1991) som hun tilegnet sin mor og «Children's Rights» (Ghent, 1993). Ved hennes død takket den norske regjeringen henne for hennes innsats for barn og unge både i Norge og internasjonalt og UNICEF understreket at Flekkøy var et forbilde og en inspirator for hele verden for barns rettigheter.[6]

Internasjonalt var Flekkøy fra 1964 til 1971 sekretær og fungerende generalsekretær i den internasjonale organisasjonen for småbarnoppfostring, Organisation Mondiale pour l´Éducation Préscolaire (OMEP). I 1985 ble hun styremedlem i SOS-barnebyer Norge[7] og i 1986-89 var hun generalsekretær i den internasjonale organisasjonen for barne- og ungdomspsykiatri, International Association for Child and Adolescent Psychiatry and Allied Professions, (IACAPAP). I 1992 ble hun Vice President Europe i Defence Children International og medarbeider i International Journal of Children's Rights og i 1998 leder for the Children's Rights Publications Foundation i Nederland. I 2006 ble hun utnevnt til æresmedlem i OMEP for sin innsats.[2][8]

Flekkøy engasjerte seg i kommunepolitikk i Oslo og Bærum for Arbeiderpartiet. Hun var medlem av Bærum kommunestyre, formannskap, skolestyre, sosialstyre, barnehage- og barnevernsnemnd mm. i 1971-83 og fra 2007-2013. I 1979, da Åse Gruda Skard også var valgt inn i Bærum kommunestyre, stod mor og datter sammen på talerstolen og talte barnas sak (informasjon fra Bærum kommune).

Familie[rediger | rediger kilde]

Målfrid Grude Flekkøy var datter av professor Sigmund Skard (1903-1995) og en av Norges mest kjente barnepsykologer Åse Gruda Skard (1905-1985). Hun var datterdatter av historiker og utenriksminister Halvdan Koht og kvinnesaksaktivisten Karen Grude Koht og sønnedatter av skoledirektør Matias Skard og lærerinne Gyda Benedikte f. Christensen. Hun var niese til Olav, Torfinn, Bjarne, Eiliv, Vemund og Gunhild Skard samt Målfrid Birkeland og Paul Koht. Hun var tvillingsøster til Torild Skard og søster til Anne, Halvdan og Åsmund Skard. Hun giftet seg i 1962 med psykologen Kjell Magne Flekkøy (1939 - ) og fikk tre barn. Ekteskapet ble oppløst i 1981. I 1983 giftet hun seg med biostatiker Truls Wilhelm Gedde-Dahl (1930 - ). Ekteskapet ble oppløst i 1995.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Åse Gruda Skard: «Ei minnebok 1905-1940» og «Ei minnebok 1940-1985», Oslo: Gyldendal, 1985 og 1986
  2. ^ a b c Hvem er Hvem? 1994, Oslo: Kunnskapsforlaget, s. 143
  3. ^ Marianne Borgen: "Målfrid Grude Flekkøy til minne", Ny Tid, 15. nov 2013, Anne Lindboe, Reidar Hjermann, Trond Waage, Trond-Viggo Torgersen, Marianne Borgen og Magne Raundalen: "Målfrid Grude Flekkøy", Aftenposten, 8. nov 2013 og "Målfrid Grude Flekkøy", snl.no og nbl.snl.no
  4. ^ Dagsavisen 29. nov 2013
  5. ^ Reidar Hjermann og Tove Beate Pedersen: «Minneord om Målfrid Grude Flekkøy», Norsk Psykologforening 14.11.2013
  6. ^ Merete Agerbak-Jensen: "Unicef: Flekkøy var et forbilde for hele verden", Utdanningsnytt 4. nov 2013, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet: "Til minne om Målfrid Grude Flekkøy", www.regjeringen.no 12. nov 2013.
  7. ^ SOS-magasinet 1/2014
  8. ^ Philip Veerman og Målfrid Grude Flekkøy: «Editorial», The International Journal of Children's Rights, 6: v-vi, 1998 og "Honorary members", worldomep.org

[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 ingen 
Barneombud
Etterfølger:
 Trond-Viggo Torgersen