Måken Jonathan

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Måken Jonathan1.JPG

Måken Jonathan (originaltittel: Jonathan Livingston Seagull), er en roman skrevet i 1970 av den amerikanske forfatteren Richard Bach. I 1973 ble det også laget spillefilm om historien av filmprodusenten Hall Bartlett, med musikk av Neil Diamond.

Boken forteller historien om Jonathan Livingston Seagull, en måke som er lei av den daglige skrikingen etter mat. Oppslukt av sin lidenskap for flyving presser han seg selv til å perfeksjonere alt han har lært seg om det å fly. Til slutt blir han utstøtt fra flokken sin. Som utstøtt fortsetter han å øve på å fly, og han blir stadig mer fornøyd med sine evner, som fører han til et idyllisk liv.

En dag møter Jonathan to måker som tar ham til en «høyere plan eksistens» (minner om tro på kinesisk, i at det ikke er himmelen, men en bedre verden funnet gjennom perfeksjon av kunnskap), hvor han møter andre måker som elsker å fly. Han oppdager at hans rene fasthet og ønske om å viten gjør han til en «unik en-av-en-million fugl». Jonathan blir venn med den viseste måken på den nye plassen, denne måken heter Chiang, og Chiang tar ham videre utenfor all hans tidligere læring. Han lærer seg kunsten i å forflytte seg umiddelbart til et annet sted i universet. Hemmeligheten, som Chiang sier, er å «begynne med å vite at du allerede har kommet …».

Men Jonathan er ikke helt fornøyd med sitt nye liv, så han vender tilbake til jorden for å finne andre som ham, for så å kunne videreføre sin nyervervede kunnskap til dem. Hans ønske er å kunne spre sin kjærlighet for flyvingen til andre. Hans misjon blir kronet med hell, fordi han treffer andre likesinnede måker, som også har blitt forvist fordi de ikke har tilpasset seg flokken sin. I siste del av boken er det den aller første av hans studenter, Fletcher Lynd Seagull, som blir førstelæreren i kunsten å fly, og Jonathan flyr videre for å fortsette på sin egen læring.