Léonie Geisendorf
| Léonie Geisendorf | |||
|---|---|---|---|
 Léonie Geisendorf i 1960-årene. | |||
| Født | 8. sep. 1914[1] Łódź (Det russiske keiserdømmet, Kongress-Polen)[1] | ||
| Død | 17. mars 2016[2][1][3] (101 år) Paris[2] 6. arrondissement (Frankrike)[1] | ||
| Beskjeftigelse | Arkitekt | ||
| Embete | Arkitekt | ||
| Utdannet ved | Eidgenössische Technische Hochschule Zürich | ||
| Nasjonalitet | Sverige[4] Sveits[4] | ||
| Medlem av | Kungliga Akademien för de fria konsterna | ||
| Utmerkelser | Prins Eugen-medaljen (2003) | ||
| Fagfelt | Arkitektur[5] | ||
| Kjent for | 6 oppføringer
Riksrådsvägen
Villa Delin Villa Ranängen S:t Görans gymnasium Rôtisserie Brunkeberg Fyrtalet | ||
Léonie Geisendorf (opprinnelig Kaplan, født 8. april 1914 i Warszawa, død 17. mars 2016 i Paris[6]) var en svensk arkitekt. Til hennes betydeligste arbeider hører rekkehus på Riksrådsvägen (1953–1956) og S:t Görans gymnasium (1960) i Stockholm. Hun var medlem av Konstakademien fra 1978.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Utdannelse, tidlige oppdrag[rediger | rediger kilde]
Léonie Kaplan tok studenteksamen i 1932 og utdannet seg ved Eidgenössische Technische Hochschule Zürich årene 1933–1938[7]. I studietiden praktiserte hun noen ganger i Paris hos Le Corbusier som kom til å bli hennes inspirator og læremester. I 1938, umiddelbart etter praksisen, kom hun til Sverige der hun ble ansatt hos Sven Ivar Lind, Kooperativa förbundets arkitektkontor og Paul Hedqvist. I 1940 giftet hun seg med studiekameraten Charles-Edouard Geisendorf. Mellom 1944 og 1950 studerte hun ved Konsthögskolans arkitekturskola i Stockholm.[7]
Til hennes første selvstendige arbeider regnes konkurransebidraget for et nytt nämndhus i Stockholm, som hun utførte sammen med Ralph Erskine og Curt Laudon. Forslaget ble aldri realisert, men fikk førstepremien. I 1950 startet hun et eget kontor (L. & C. E. Geisendorf) sammen med mannen Charles Edouard. I mange år lå kontoret i Engelbrektsgatan 25. Til hennes tidlige arbeider (med Charles Edouard) er Villa Ranängen i Djursholm (1950-51) og Riksrådsvägens radhusområde i Skarpnäck i søndre Stockholm (1953-56).
Likesom for Riksrådsvägens rekkehusbebyggelse forsøkte hun også å endre den fastlagte byplanen for studentboligene i kvarteret Rio på Gärdet i Stockholm. Riksrådsvägen fikk en ny bebyggelseplan som tok hensyn til terreng og vegetasjon. I kvarteret Rio studerte hun flere alternativer, blant annet foreslo hun tre runde tårn. Idéen med tårn ble imidlertid forlatt etterhvert og byplanen med fire lamellhus ble fulgt, men bare ett av husene ble bygd (1966).
Corso[rediger | rediger kilde]
I 1965 deltok hun sammen med Ralph Erskine og Anders Tengbom (de kalte seg EGT-gruppen) i en idékonkurranseg for området sør for Sergels torg som var utlyst av Stockholm by og Sveriges riksbank. I sluttkampen om oppdraget lå deres forslag med navnet Corso og Peter Celsings bidrag. Flere medlemmer i konkurransenemden anså at EGT-gruppens forslag var bedre og kjøpte inn forslaget. I det ble byens to sentra (Sergels torg og Gustav Adolfs torg) forent både visuelt, funksjonelt og trafikkteknisk, men det avvek fra den fastsatte cityplanen fra 1962 og etter en livlig debatt ble Peter Celsings forslag gjennomført.[8]
Katolsk kirke, Kungsträdgården[rediger | rediger kilde]
I 1963 fikk Geisendorf oppdraget med å tegne en ny katolsk kirke ved Kungsträdgårdsgatan 12 av Sankta Eugenia katolska församling. Prosjekteringen skjedde i samarbeid med arkitekt Holger Blom. Byggetillatelsen kom i 1967 og på slutten av 1970 var alt ferdigprosjektert. Men etter utsettelser og etter at det kom en ny Cityplan i 1977 (som i prinsippet forbød fortsatt rivning i indre by) ble det klart at prosjektet ikke kunne realiseres. Menigheten lot senere huset bli bygd om av en annen arkitekt.[9]
Upp i vind[rediger | rediger kilde]
Geisendorf deltok i et stort antall arkitektkonkurranser. «Upp i vind» kalte hun sitt bidrag til et nytt riksdagshus på Helgeandsholmen i 1971. Hennes forslag var en komplett nybygging som stod i sterk kontrast til den historiske bebyggelse (blant annet Stockholms slott) i nærheten. Flere pyramideformede bygninger inneholdt kontor, møtesaler og plenumssalen, alt omgitt av vann. Det hele lignet en stor og luftig vannskulptur.[10] Forslaget ble ikke valgt.
Bilder[rediger | rediger kilde]
-
Rekkehus Riksrådsvägen (1953-1956) -
S:t Görans gymnasium (1960) -
Villa Delin (1966-1970)
Referanser[rediger | rediger kilde]
- Kulturnavet Léonie Geisendorf
- ^ a b c d Fichier des personnes décédées ID (matchID) ysT3S_DctGvU[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Arkitekter verksamma i Sverige, kulturnav.org, utgitt 13. mai 2016, besøkt 23. oktober 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ Svensk kvinnebiografisk leksikon ID LeoniaMariaLeonieGeisendorf, besøkt 29. august 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 21. mars 2016, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator xx0310869, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ «Dagens Nyheter: Arkitekten Léonie Geisendorf död». Besøkt 21. mars 2016.
- ^ a b Kvinnliga arkitekter: om byggpionjärer och debatterna kring kvinnlig yrkesutövning i Sverige. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis. 2006. s. 301. ISBN 91-7346-571-2.
- ^ Gullström (1990), s. 4-5
- ^ ”Upp i vind”, utställningskatalog, Geisendorf 2014, s. 23.
- ^ Gullström (1990), s. 7
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Léonie Geisendorf – kategori av bilder, video eller lyd på Commons