Lysterapi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Dagslyslampe

Lysterapi er en terapiform som nyttiggjør lysets påvirkning av menneskets fysiologi.Behandlingen brukes fremfor alt ved døgnrytmeforstyrrelser, og kan i korte trekk sies å hjelpe kroppen i å «stille klokken».

Lidelser som kan behandles med lysterapi er jetlag, forsinket søvnfasesyndrom, midtvintersøvnforstyrrelse, sesongavhengig depresjon, søvnproblemer på grunn av skiftarbeid og lignende. Lysterapi har også vist seg å kunne lindre premenstruelle spenninger.

Behandlingen skjer med spesielle lysterapilamper. Disse produserer lys som tilsvarer sollysets frekvensspektrum. Andre lyskilder vil ikke være like effektive (verken vanlige lyspærer, solarium eller høyfjellssol).[trenger referanse] Mest vanlig er bruken av store lysstoffrør med plastdeksel i størrelsen ca. 70 × 40 cm. Det fins også mindre terapilamper i størrelsen av en vanlig sparepære som kan skrus i vanlige pærefatninger. Disse gir mindre effekt. Alt etter hvilken avstand øynene befinner seg på, vil behandling pr. dag vare fra en halv time og opp.

Lettere bivirkninger, som smerte i øynene eller i hodet, kan opptre, men bare sjelden. Disse forsvinner igjen når behandlingen utsettes. Dog er lysterapi ikke anbefalt ved visse øyensykdommer (macular degeneration), ved inntak av visse fotosensitive medikamenter og ved manisk-depressiv sykdom.

Dermatologiske lysbehandling[rediger | rediger kilde]

Dermatologiske lysbehandling for psoriasis
Dermatologiske lysbehandling

Blå lysbehandling er en ny form for lysbehandling av mild til moderat plakkpsoriasis. Behandlingen skjer med kortbølgede LED-lysdioder,[1] den er UV-fri og kan benyttes hjemme. Behandling med blått LED-lys har vist seg å være effektivt mot plakkpsoriasis.[1][2] Blått LED-lys reduserer overproduksjonen av keratinocytter og har en antiinflammatorisk effekt. Behandlingen utføres med en bærbar medisinsk enhet som festes på kroppen. Enheten er fri for UV-stråling, kjemikalier og aktive stoffer.[3][4][5]

Oppfinnerne bak det blå LED-lyset ble i sin tid tildelt Nobelprisen i fysikk ettersom lyset er mer energieffektivt og miljøvennlig enn normalt lys.[6] I dag får man den blå lysbehandlingen gjennom en bærbar lyslampe som man kan benytte hjemme. Lampen behandler med effekten av 40 små høyeffektive LED dioder.

Hvordan virker blå lysbehandling

Det blå LED-lyset stimulerer en rekke naturlige prosesser[7] som huden har vanskelig for å regulere selv når man har psoriasis. Lyset reduserer betennelsestilstander i huden og demper overproduksjon av hudceller, keratinocytter, som skaper det flassende hudlaget som normalt kjennetegner plakkpsoriasis.[8] Dermed reduseres ubehagelige symptomer som rødme, flassing og fortykning av hud på psoriasisflekkene som lysbehandles.[9]

Forskningen bak den blå lysbehandlingen

Effekten av det blå lyset har blitt testet gjennom en rekke medisinske studier. Det første studiet viste at blått lys med bølgelengde 453 nm har en positiv effekt på plakkpsoriasis (som beskrevet ovenfor).[10] I andre studier fulgte man pasienter og behandlet dem med blått lys i henholdsvis 4 uker[11] og 12 uker[12]. Begge forsøkene viste at pasientenes psoriasis symptomer ble markant forbedret med stabilisering av både produksjon av hudceller og betennelsestilstander i huden. Resultatet av det siste forsøket viste en tydelig forbedring av symptomer hos 80% av pasientene, og for noen av pasientene forsvant plakkpsoriasisen helt.[13]

Hvem kan bruke blå lysbehandling

Det blå lyset er spesielt utviklet for å behandle mild til moderat plakkpsoriasis. Normalt inneholder psoriasis lysbehandling nemlig UV-stråler, og blir dermed som regel kun tilbudt pasienter med alvorlig psoriasis. Ellers er bivirkningene av strålingen ofte for store til at behandlingen kan forsvares i forhold til symptomlindringen av sykdommen. Blå lysbehandling er uten UV-stråler og kan derfor benyttes av pasienter med mild til moderat plakkpsoriasis.

Hvilke bivirkninger har blå lysterapi

Studier av blå lysbehandling har vist at LED-lyset ikke er giftig for huden.[14] Lyset virker uten å benytte aktive ingredienser og kjemikalier, noe som gjør at man unngår bivirkninger. I studien som ble ferdigstilt i juni 2014 med 50 pasienter ved universitetssykehuset i Aachen i Tyskland fant man ingen negative bivirkninger ved den blå lysbehandlingen.[15]

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • A. Weinstabl et al: Prospective randomized study on the efficacy of blue light in the treatment of psoriasis vulgaris. In: Dermatology. 2011, 223(3), S.  251-259, PMID 22105015
  • S. Pfaff et al: Prospective randomized long-term study on the efficacy and safety of UV-free blue light for treating mild psoriasis vulgaris. In: Dermatology. 2015, 231, S.  24-34, PMID 26044167
  • J. Liebmann, M. Born, M.V. Kolb-Bachofen: Blue-Light Irradiation Regulates Proliferation and Differentiation in Human Skin Cells. In: Journal of Investigative Dermatology. 2010, 130, S.  259 – 269, PMID 19675580
  • M. Fischer et al: Blue light irradiation suppresses dendritic cells activation in vitro. In: Experimental Dermatology. 2013, 22, S.  554 – 563, PMID 23879817
  • Liebmann J, Born M, Kolb-Bachofen MV. JID. 2010; 130: 259-269.
  • J. Liebmann, M. Born, V. Kolb-Bachofen, Blue-Light Irradiation Regulates Proliferation and Differentiation in Human Skin Cells, Journal of Investigative Dermatology (2009), Volume 130, pp 259-269.
  • Fischer M et al. Experimental dermatology. 2013; 22: 554-563.