Lyngen-retningene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Fotografi fra Skibotn i 1916; bildet inngår i bildesamlingen til Riksantikvaren.
Fotografi fra Skibotn i 2016; bildet viser Skibotn markedsplass.

Lyngen-retningene er samlebetegnelsen på en gren av den læstadianske bevegelsen, en luthersk kirkelig vekkelsesbevegelse som oppstod blant svenske samer på 1840-tallet. De to miljøene innen Lyngen-grenen omtales ofte som «Den konservative bevegelsen» og «Den liberale bevegelsen». Begge har, som navnet viser, utspring i Lyngen i Nord-Troms. Læstadianismen står fortsatt sterkt i kommunene i fylket, selv om oppslutningen samtidig har sunket betraktelig.

Lyngen-retningene sitt åndelige samlingspunkt i Skibotn.[1]

Historikk og teologi[rediger | rediger kilde]

Lyngen-grenen av læstadianismen[rediger | rediger kilde]

Det var den læstadianske forkynneren Erik Johnsen fra Manndalen i Kåfjord kommune som la grunnlaget for Lyngen-grenen. Johnsen startet som lokal forkynner, og senere som reisepredikant. Etter hvert oppstod det uenighet mellom Johnsen og de førstefødte i Ofot-regionen. Senere tok han også avstand fra gammellæstadianerne i Finnmark, og lundbergianerne i Sør-Troms. Under hans ledelse utviklet den læstadianske vekkelsen i Nord-Troms seg til en selvstendig vekkelsesbevegelse. I ettertid har Erik Johnsen fremstått som den ubestridte leder og lærefader for den læstadianske vekkelsen i Lyngen. Hans prekener brukes fortsatt aktivt, særlig i den konservative bevegelsen.

Splittelsen rundt 1990[rediger | rediger kilde]

De to grenene av Lyngen-retningen ble rundt 1990 splittet på grunn av uenighet i lærespørsmål. Den konservative bevegelsen holder på synet om at gjengifte ikke er ønskelig, og begrunner dette med blant annet Paulus' syn på dette. Det var dessuten uenighet i menighetene om synet på skapelsesdagenes lengde.

Den liberale retningen tillater gjengifte i tilfeller der årsaken til bruddet var utroskap eller vold. De holder da på at «den uskyldige part» kan gifte seg igjen, framfor å leve alene.

Andre skiller mellom de liberale og de fundamentalistiske har vært holdningen til fjernsyn, hvilket arbeid som er sømmelig, julefeiring og om kvinner kan gå med bukser. Dette synet henger mest igjen blant den eldre generasjonen av de konservative. Blant annet bruker fortsatt ikke eldre kvinner bukser i det daglige, for eksempel i Birtavarre og Manndalen i Kåfjord kommune, hvor den konservative retningen har stått særlig sterkt.

Myter som har eksistert om Lyngen-læstadianerne har vært at de ikke tillater blomster, gardiner eller annen pynt i hjemmet. Dette er likevel bare myter, da grunnsynet er at man gjerne kan pynte i hjemmet, så lenge det ikke blir avgudsdyrkelse.

Felles for begge retninger[rediger | rediger kilde]

Begge retninger holder forsamlinger (møter) der det vanligvis leses fra Luthers tekster. I noen bygder holdes disse forsamlingene i private hjem, mens andre steder er det bedehus som brukes. Om sommeren samles læstadianerne til stevner, store helgesamlinger der predikanter holder prekener. Disse helgene samles det fra 500-1000 mennesker. I tillegg reiser to og to predikanter i juletider og påsketider rundt til de bygdene som ønsker predikantbesøk. I tillegg til stevner og reiser i Finnmark, Nord-Troms og sør til Tromsø, så holdes det også stevne i Oslo.

Et særlig viktig stevne for Lyngen-læstadianerne er markedsstevnet på Skibotn. Det var hit de første læstadianske predikantene kom, og markedet ble også brukt av Erik Johnsen for å spre budskapet. Utenfor læstadianernes bedehus på Skibotn er det reist et minnesmerke over de to første læstadianske predikantene som ankom til bygda.

Da flere bedehus og samlingslokaler var eid av menigheten før splittelsen, ble disse delt på menighetene etter splittelsen. Begge retningene eier for eksempel Strimmelen menighetshus i Tromsø sentrum og Skibotn bedehus sammen. Som en følge av dette har hver av menighetene sankthansstevne på Skibotn annet hvert år.

Et annet fellestrekk for begge retninger er at de er mot bruk av alkohol, men de konservative slår hardere ned på dette.

De er dessuten enige i at homofili er synd, og at man ikke skal tillate kvinnelige prester. Da det ved utnevnelsen av ny biskop i Nord-Hålogaland ble snakk om at man kunne utnevne en kvinnelig biskop, gikk begge retningene sammen og protesterte mot det.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Molland, Einar (27. september 2021). «læstadianere». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 5. desember 2022. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]