Lynavleder

Bildet viser lynavlederen på Brastad kirke i Lysekil. Det er en ledning som er boltet fast i murens venstre side, og går til bygningens høyeste punkt.

En lynavleder er en anordning som plasseres på taket av for eksempel en bygning for å beskytte den mot skader fra et lynnedslag. Lynet ledes ned til en jordleder som sprer ladningen ut i bakken. En lynavleder kan også være en enkel komponent i et mer omfattende lynvernanlegg.

Lynavlederen ble første gang konstruert av Benjamin Franklin i Pennsylvania i 1752. Franklins mest farlige eksperiment ble også hans mest berømte, da han fløy en drage opp i et tordenvær for å bevise at lyn var en gigantisk, elektrisk «gnist» (lysbue). En lysbue – et lite lyn – fløy fra metall til en våt tråd. Det videre arbeidet med dette ble starten på lynavlederen, som beskytter skip og bygninger mot skader fra lyn.

Se også

• Overspenningsvern
• Elektrisk isolator

Eksterne lenker

• (en) Lightning rods – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (no) Lynavleder i Det Norske Akademis ordbok

Denne artikkelen er en spire. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.