Lykkehjulet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lykkehjulet
Sjanger Gameshow
Utvikler Annie Wegellus (prosjektleder)
Medvirkende Ragnar Otnes (programleder, 1990-91)
Ulrika Nilsson (programleder, 1990-92)
Knut Bjørnsen (programleder, 1991-93)
Lise Nilsen (programleder, 1992-93)
Nasjonalitet Norge Norge
Sverige Sverige
Språk Norsk / Svensk
Sesonger 7
Episoder 500
Produksjon
Prod.leder Steve Carlin
Lengde 35 min.
Sending
Kanal TV3
Periode 13. mars 199016. april 1993
Periode 1990-93

Lykkehjulet var et norsk-svensk gameshow som gikk på TV3 fra 1990 til 1993. Programledere de første årene var norske Ragnar Otnes og svenske Ulrika Nilsson. Nyttårsaften 1991 ble Otnes erstattet av Knut Bjørnsen,[1] og 1. september 1992 ble Ulrika Nilsson erstattet av norske Lise Nilsen.[2]

Programmet ble sendt fem ganger i uken (mandag-fredag) klokka 19:00. Sendingene, som ble produsert av MTV, gikk fra et studio i Göteborg og hadde en stab på rundt 40 personer.

Programmet het Lyckohjulet i Sverige.

Konsept og regler[rediger | rediger kilde]

Konseptet bestod av en tredelte konkurransen med fire deltakere hver kveld – to nordmenn og to svensker. Oppgaven var å løse en ordgåte etter at man har spilt seg fram til bokstaver. Svenskene skulle finne fram til svenske ordspråk, bygninger, steder og lignende. Nordmennene skulle løse ditto norske. Først konkurrerte svenskene mot hverandre, så nordmennene. Vinnerne av de to rundene gikk til finalen og kampen om de virkelig store premiene.

Runde 1:
Før deltakere kom inn i studio ble det trukket lodd om hvem som skulle begynne. Førstemann skulle snurre lykkehjulet som som regel stanser på et felt med et beløp. Spilleren fikk da velge en konsonant. Hvis denne bokstaven var med i løsningsordene, fikk spilleren beløpet på hjulet ganger det antall den bokstaven var med i ordgåten. Spilleren fikk fortsette helt til vedkommende gjettet en konsonant som ikke var med. Da gikk turen til motspilleren. På den måten samlet man seg opp store beløp, eller poengsummer. Spillerne kunne også kjøpe vokaler for 250 kroner stykket. Beløpet ble så trukket fra totalsummen. Spillerne kunne også havnte på «Bankerott» eller «Tapt tur» når de snurret på hjulet. Fikk man «Bankerott» mistet man alle pengene man hadde vunnet. Den som til slutt gjettet ordgåten, hadde vunnet første runde og fikk gå ut på shopping i den velfylte premieavdelingen. Deltakeren kunne kjøpe premier for den summen vedkommende hadde vunnet.

Runde 2:
Spillet fortsatte i en runde to som gikk for seg på samme måte i første runde. Vinneren av landskonkurransen ble den som i begge rundene hadde samlet mest penger. Vinneren fikk igjen velge priser, og gikk videre til finalen.

Runde 3:
I finalen skulle vinnerne av den norske og den svenske konkurransen møtes. Også her var det en ordgåte, men løsningen var lik på begge språk og handlet som regel om navn på kjente personer. I finalen fikk deltakerne utdelt bokstavene R, S, T og N. Disse bokstavene skulle plasseres der de hørte hjemme i løsningen. Etterpå fikk deltakerne gjette to bokstaver hver. Den første som fant svaret, hadde vunnet finalen. Finalevinneren fikk velge en av fem konvolutter. I hver konvolutt fantes en finalepris, alt fra charterreiser og smykker til bil , båt eller hus.

Opphav[rediger | rediger kilde]

Programmet var basert på det amerikanske Wheel of Fortune som gikk i perioden 1975-91 på NBC.

Popularitet[rediger | rediger kilde]

Programmet hadde en moderat suksess i Norge.[3] Etter at Knut Bjørnsen tok over programlederjobben i 1991 begynte seertallene å falle i Sverige. Tallene ble etterhvert så lave at svenskene kuttet ut programmet og begynte å sende sin egen versjon. Seertalle i Norge økte imidlertid etter at Bjørnson tok over. Bakgrunnen var at svenske seere hadde problemer med den norske uttalen til Bjørnsen.[4]

Annet[rediger | rediger kilde]

Det meste av premier var gitt som gaver av firmaer. De måtte også betale en «avgift», til TV3 som skulle dekke arbeidet med å ha gavene på lager og bære dem fram til studio. Til gjengjeld fikk firmaene ha navnene sine på små skilt som vistes på TV.[5] Det ble også gitt trøstepremier til deltakerne som ikke vant. Dette var spillet som enkelt og greit het: "Lykkehjulet". Det ble også delt ut Lykkehjul-klokker og den norske utgaven ble det laget bare noen få eksemplarer av. Hvor mange som er igjen i Norge av den sorte utgaven med urskive med pengesummer fra lykkehjulet istedenfor å vise 1-12 for timer, og hvilken verdi disse klokkene har for en samler idag er i det skrivende øyeblikk uvisst. Klokkene skilte seg ut fra den amerikanske utgaven fordi den hadde lysebrun lær-rem, mens den norske hadde sort plast/gummirem.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ VG, 1991
  2. ^ VG, 01.09.1992 - Side: 52,53
  3. ^ VG, 14.07.1994 - Side: 40 41, Sitat: «Til sammen ble det sendt 500 episoder med «Lykkehjulet». Ingen enorm seersuksess, men likevel må det være norsk rekord i antall sendte gameshow-programmer!»
  4. ^ VG - SVENSKENE VIL IKKE HA KNUT (13.04.1992 - Side: 52)
  5. ^ VG - RAGNAR og ULRIKA mot Hallvard og Birgitte (7.3.1990 - s.44)