Lydighetsnektelse
Lydighetsnektelse foreligger når man ikke etterkommer en lydighetsplikt, eller når man motsetter seg et lydighetskrav, altså nekter å gjøre som man blir instruert (beordret) til å gjøre. En lydighetsplikt kan foreligge i kraft av et ansettelses- eller kommandoforhold. Kommandoforhold med lydighetsplikt kjennes især fra militæret, men finnes også hos politiet – begge steder hvor en tilspisset situasjon vil kunne kreve disiplinert oppførsel. Ofte er det ikke hjemmel til å kreve en egentlig lydighetsplikt etterkommet, og det er i den situasjon at partene kan være uenige om retten til lydighetsnektelse.
Lydighetsplikten foreligger kun såfremt den givne ordre er både lovlig og tjenstlig. En ordre som innebærer overtredelse av en lov, behøver man således ikke overholde, men en beordring vil sammen med nødverge kunne lempe en etterfølgende straff. En ordre som åpenlyst ikke er tjenstlig – eksempelvis krav om at man skal klippe sjefens gressplen – skal heller ikke adlydes.
Hvis en undergiven får en ordre som den pågjeldende anser for å være ulovlig eller ikke tjenstlig, kan den pågjeldende – etter omstendighetene – gjøre innsigelse til den som har gitt ordren, klage til en overordnet eller om nødvendig nekte å adlyde ordren. Da manglende lovlighet kan være et fortolkningsspørsmål, er hovedregelen at en ordre som etter innsigelse gjentas, skal adlydes.
Lydighetsnektelse vil kunne ha ansettelsesrettslige konsekvenser og i militæret også utløse straff etter militær straffelovs § 11, som behandles av en militær auditør. Planlegger flere soldater eller sivile besetningsmedlemmer sammen lydighetsnektelse, foreligger det mytteri.
Et relatert begrep er pliktforsømmelse.