Lycaena dispar

Lycaena dispar
	Hannen. Foto: Jeffdelonge
	Nomenklatur
	Lycaena dispar; Haworth, 1802
	Klassifikasjon
Rike	Dyreriket
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Sommerfugler
Familie	Glansvinger
Slekt	Lycaena
	Miljøvern
	IUCNs rødliste:
	ver 3.1 NT — Nær truet
	Økologi
Habitat:	fuktige gressmarker
Utbredelse:	Asia, Europa ; ikke i Norge.

Lycaena dispar er en av gullvingene, en dagaktiv sommerfugl i gruppen glansvinger.

Utseende[rediger | rediger kilde]

Hannen har rød orange farge på vingenes overside. Diskalflekken er tydelig og mørk. Langs vingeranden, et mørkere brun svart bånd.

Hunnen har rød organge farge, med flere mørke flekker, på oversiden av framvingene, men mer mørk brun farge på oversiden av bakvingene. Langs vingeranden finnes et smalt hvitt bånd eller kant (frynser), og innenfor en mørkt bredt felt. Langs bakvingens kant har hunnen et rød-orange bånd med uten mørke runde flekker.

Undersiden er ganske lik for begge kjønn. Framvingeundersiden er orange, med mørke flekker. Bakvingenes underside er lys blå-grå og har et gulorange bånd langs vingekanten.

Vingespennet er mellom 33 og 39 millimeter.

Lycaena dispar ♂
Lycaena dispar ♂ △
Lycaena dispar ♀
Lycaena dispar ♀ △

Kroppen har et ytre skjelett (hudplater) som holder de bløte indre organer på plass. Det ytre hudskjelettet er bygd opp for det meste av kitin. Brystet og bakkroppen er brunsvart og lite håret på oversiden. Undersiden har tett hårbekledning av gråhvite hår.

Hodet er smalt foran, palpene stikker spisst fram foran hodet. Fasettøynene er mørke. Antennene sitter over og helt inntil fasettøynene. Antennene er trådformet og har en utvidelse (antenneklubbe).

Sommerfuglene skiller seg fra de fleste andre insektene ved at munnen ikke har kjever og lepper, men en lang sugesnabel (proboscis) mellom palpene. Den er rullet opp i en spiral, mellom palpene, under hodet, når den ikke er i bruk.

Indre organer[rediger | rediger kilde]

Bakkroppens indre organer består av fordøyelsesorganer, forplantningsorganer og åndedrett. Åndedrettet hos sommerfugler foregår ikke ved lunger, men ved at luft hentes inn og ut av kroppen gjennom små hull i hudskjelettet (spirakler). I kroppen er det et svært finmasket system av trakéer som leder oksygenet til kroppens vitale deler. En blodvæske som sirkulerer i kroppen, pumpes rundt av et avlangt rørformet hjerte. Brystpartiet består for det meste av vingenes muskulatur. Sanseorganer, for syn, smak og lukt er stort sett plassert i hodet. Nervesystemet består av en bukmarg med to nervestrenger og én nerveknute (ganglion) i hvert kroppssegment. Den første nerveknuten, som ligger foran munnåpningen, er spesielt stor og omtales som hjerne.

Larven[rediger | rediger kilde]

Larven har generelt tykk hud og er ganske hardføre. Bak hodet, på bryststykket, som består av tre ledd, er det tre par bein. Lengre bak har larvene noen bukføtter, som ikke er egentlige bein, men utvekster larven kan bruke til å holde seg fast. Lengst bak har den en analfot.

Larvens hode består av en hard hodekapsel med noen punktøyne. Under øynene er det noen små antenner larven bruker til å finne riktig føde. Larvens bakkropp består nesten bare av fordøyelsessystemet. Dette er ganske kort og mye av maten larven spiser passerer før all næringen er tatt opp. Avføringen kommer ut som små kuler helt bakerst på kroppen. Larvene ånder gjennom åpninger i hudskjelettet (spirakler), langs kroppens sider.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Lycaena dispar finnes på fuktige og frodige gresskledde og blomsterrike lokaliteter ved innsjøer, våtmarker, gjerne med noen busker eller annen høy vegetasjon.

Vingene holdes sammenlagt opp og ut fra kroppen, og vingeundersiden gir sommerfuglen en viss kamuflasje og beskyttelse. Flygetiden er fra slutten av juni til juli.

Voksne glansvinger lever av nektar de suger opp fra blomstene på ulike planter (urter). Sugesnabelen, på hodets underside, gir sommerfuglen mulighet til å nå inn i dype blomster for å suge til seg nektar. Sugesnabelen gjør at sommerfugler er avhengig av flytende føde.

Forplantning[rediger | rediger kilde]

Paringen skjer ved sammenkobling mellom de to kjønnene. Under paring utskiller hannene en duft fra små duftskjell på vingene, dette kan være med å gjøre hunnen mer villig til å pares.

Larvene[rediger | rediger kilde]

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Den lever som plantespiser. Larvens kroppstemperatur er mellom 35 og 38 grader C°. Ved lavere temperatur blir larven inaktiv. Derfor krever larver hos dagsommerfugler gjerne sollys for å være aktive. Om det blir for varmt regulerer larven temperaturen ved å oppsøke skygge. Larvene lever som plantespisere.

Puppen[rediger | rediger kilde]

Lycaena dispar tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadium, en hvileperiode, der sommerfuglens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) glansvingen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.

Rødlisteart[rediger | rediger kilde]

Lycaena dispar er på IUCN rødlisten (2007 IUCN Red List of Threatened Species.)^[2], og har kategorien LR/nt – Nær truet (Near Threatened)

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Lycaena dispar finnes i Europa og østover i Asia til Kina. I Norden, i det sydlige Finland. Mangler i Danmark, Sverige og Norge. Arten har hatt tilbakegang i Europa.

Systematisk inndeling[rediger | rediger kilde]

Slektskapet innen gruppen glansvingene er avklart i ulik grad. Derfor kan endringer skje. Det har vært ulike måter å dele gruppen inn i.

Treliste

sommerfugler (Lepidoptera)
- gruppe / overfamilie dagsommerfugler (Papilionoidea)
  - familie glansvinger (Lycaenidae)
    - delgruppe Lycaeninae
      - gullvinger (Lycaenini)
        Lycaena dispar (Haworth, 1802)

Referanser[rediger | rediger kilde]

^ IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 12 november 2007.
^ IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org.

Kilder[rediger | rediger kilde]

Eliasson, C.U., Ryrholm, N., Holmer, M. Jilg, K. & Gärdenfors, U. 2005. Nationalnyckeln till Sveriges flora och fauna. Fjärilar: Dagfjärilar. Hesperiidae – Nymphalidae. ArtDatabanken, SLU, Uppsala. ISBN 91-88506-51-7

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

(en) Lycaena dispar i Encyclopedia of Life
(en) Lycaena dispar i Global Biodiversity Information Facility
(sv) Lycaena dispar hos Dyntaxa
(en) Lycaena dispar hos Fauna Europaea
(en) Lycaena dispar hos NCBI
(en) Kategori:Lycaena dispar – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
(en) Lycaena dispar – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Lycaena dispar – detaljert informasjon på Wikispecies
Moths and Butterflies of Europe and North Africa - flott bildesamling.

[1] IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org. Søkedato: 12 november 2007.

[2] IUCN 2007. 2007 IUCN Red List of Threatened Species. www.iucnredlist.org.

[1]

[2]

v d r Glansvinger — Lycaenidae
Underfamilier	blåvinger (Polyommatinae) gullvinger (Lycaeninae) stjertvinger (Theclinae) Curetinae Poritiinae Lipteninae Liphyrinae Miletinae
Glansvinger i Norge
Blåvinger (norske arter)	Dvergblåvinge Vårblåvinge Klippeblåvinge Kløverblåvinge Brun blåvinge Sankthansblåvinge Kileblåvinge Argusblåvinge Idasblåvinge Lakrismjeltblåvinge Polarblåvinge Myrblåvinge Fjellblåvinge Engblåvinge Sølvblåvinge Tiriltungeblåvinge
Gullvinger (norske arter)	Fiolettgullvinge Purpurgullvinge Ildgullvinge Oransjegullvinge
Stjertvinger (norske arter)	Grønnstjertvinge Almestjertvinge Eikestjertvinge Slåpetornstjertvinge
Kategori