Lutz Heilmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lutz Eberhard Heilmann (født 7. september 1966 i Zittau) er en tysk politiker for partiet Die Linke, som av Bundesamt für Verfassungsschutz beskrives som venstreekstremt.[1] Han ble innvalgt i Forbundsdagen, det tyske parlamentet, i 2005, som representant for delstaten Schleswig-Holstein.[2] I oktober 2005 avslørte magasinet Der Spiegel at Heilmann hadde jobbet i Stasi, det politiske politiet i kommunistdiktaturet DDR, fra 1985 til 1990.[3] Han sluttet først i Stasi etter at organisasjonen ble nedlagt som konsekvens av kommunistregimets fall. Heilmann hadde ikke opplyst om sin fortid da han ble nominert og hadde omtalt sin karrière som profesjonell Stasi-mann som «verneplikt»[4], og var ikke senere villig til å gi opp plassen i Forbundsdagen. På årsmøtet i Die Linkspartei.PDS i Schleswig-Holstein i desember 2005 overlevde han med knapp margin et mistillitsforslag; 42 stemte for mistillit mens 47 stemte for fortsatt tillit.[5]

Heilmann ble medlem av Sozialistische Einheitspartei Deutschlands (SED), det statsbærende kommunistpartiet i DDR, i 1986. På dette tidspunktet stod partiet fremdeles for en totalitær politikk, forfulgte opposisjonelle og annerledes tenkende og motsatte seg alle forsøk på reformer. Han fortsatte som medlem av partiets etterfølgerpartier SED-PDS og PDS frem til 1992. I 2000 ble han igjen medlem av PDS, som siden skiftet navn til Die Linkspartei.PDS og deretter ble omdannet til Die Linke. Heilmann studerte jus mellom 1992 og 2005, og fikk graden Diplom-Jurist (en grad som omtrent tilsvarer bachelor, og ikke gir rett til å arbeide som f.eks. advokat) i 2004. Fra 1991 til 2004 arbeidet han på bensinstasjon og som teppeselger.[6] Han var arbeidsløs fra 2004 til 2005, da han ble Rechtsreferendar (praktikant) ved landretten i Lübeck[6].

Lutz Heilmann er den eneste «offisielle» Stasi-ansatte som har blitt innvalgt i Forbundsdagen (selv om en rekke politikere i Die Linke har vært «uoffisielle» Stasi-angivere[7]).

Han jobbet i avdelingen «Hauptabteiung Personenschutz» (HA PS), en avdeling i Stasi som var direkte underlagt Erich Mielke. Avdelingen hadde ansvar for «Personenschutz» og arbeidet for å beskytte den kommunistiske statsledelsen.[8] I hans personalpapirer i Stasi er det nedtegnet: «Kandidatens motiv for å stille seg til disposisjon for tjeneste i [Stasi|MfS] ligger i hans positive politiske utvikling og at han selv ønsker å bidra aktivt til å beskytte staten». I et «forslag til forfremmelse» fra 1987 heter det at Heilmann identifiserer seg med sitt arbeid og ser for seg en fremtid i Stasi («Heilmann sieht in seiner jetzigen Tätigkeit seine persönliche Perspektive»)[5].

Hubertus Knabe, direktør for Gedenkstätte Berlin-Hohenschönhausen, et museum i Stasis tidligere vareteksfengsel i Berlin, uttalte at Heilmann «har ingenting i Forbundsdagen å gjøre», og utdypet: «For ofrene for DDR-regimet er det uakseptabelt å forestille seg at en mann med denne fortiden skal sitte i parlamentet».[5]

Heilmann er omstridt i Die Linke i Schleswig-Holstein, og har forsøkt å få partilederen for Die Linke i Lübeck, Ragnar Lüttke, ekskludert. I oktober 2008 dukket det opp fire år gamle fotografier i pressen av Lüttke som feirer Stalins fødselsdag.[9][10]

Klage mot Wikimedia Deutschland[rediger | rediger kilde]

Forsiden på www.wikipedia.de søndag 16. november 2008 forteller at Lutz Heilmann har fått en domstol til å forby at siden omdirigeres til tysk Wikipedia.

Heilmann fikk internasjonal oppmerksomhet da han 13. november 2008 leverte en klage mot den allmennyttige tyske organisasjonen Wikimedia Deutschland e.V., og fikk landretten i Lübeck til å forby Wikimedia Deutschland å omdirigere domenet www.wikipedia.de (som eies av Wikimedia Deutschland) til nettstedet de.wikipedia.org (som eies av den amerikanske organisasjonen Wikimedia Foundation) gjennom en midlertidig forføyning, så lenge artikkelen om ham i den tyske utgaven av Wikipedia inneholdt visse opplysninger han bestred[11], deriblant en påstand om at han ikke hadde fullført utdannelsen sin (han har fått en grad på et lavere nivå) og en påstand om at han hadde tjent penger på pornografi, en påstand som bygget på at et eskortefirma og en sexbutikk på internett som hans ekskjæreste drev rent faktisk var registrert på Lutz Heilmanns adresse og at sexbutikken oppgav Lutz Heilmann som «Jugendschutzbeauftragter» (omtrent «ansvarlig for beskyttelse av unge»)[9].

Heilmanns sperring av domenet www.wikipedia.de førte til en flom av økonomiske bidrag til Wikimedia Deutschland, og mange av giverne begrunnet gavene med Lutz Heilmanns opptreden. I dagene etter at saken ble kjent mottok Wikimedia Deutschland det mangedobbelte av hva de fikk inn i tiden før. Den første dagen mottok organisasjonen rundt 16 000 euro i gaver, mot gjennomsnittlig 3 000–3 500 i uken før.[12][13]

Pressedekningen av saken var massiv, og hendelsen ble beskrevet som et eksempel på «Streisand-effekten».[14] Søndag 16. november erklærte Heilmann at han trakk tilbake klagen mot Wikimedia Deutschland, og dagen etter ble den midlertidige forføyningen opphevet av landretten i Lübeck.

Heilmann er den andre personen som har fått en domstol til å stanse omdirigeringen fra www.wikipedia.de til de.wikipedia.org. I januar og februar 2006 oppnådde foreldrene til Boris Floricic, kjent som hackeren «Tron», at det ble lagt ned et slikt forbud fra en domstol.

Referanser[rediger | rediger kilde]