Luo Zhenyu

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Luo Zhenyu
Født8. aug. 1866[1]Rediger på Wikidata
Chuzhou
Død14. mai 1940[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Dalian
BeskjeftigelseAntropolog, lingvist, arkeolog, historiker, politiker Rediger på Wikidata
NasjonalitetQing-dynastiet
Republikken Kina

Luo Zhenyu (kinesisk: 罗振玉; tradisjonell kinesisk: 羅振玉; pinyin: Luó Zhènyù, 8. august 1866 i Suzhou i provinsen Jiangsu i Kina, død 14. mai 1940 i Dalian), stilnavn: Shuyun (叔蘊) var en kinesisk klassisk akademiker, filolog, epigrafiker, antikvarianer og Qing-lojalist.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Luo begynte å publisere om jordbruk i Shanghai etter den første sino-japanske krig. Sammen med andre opprettet han Dongwei Xueshe (東文學社), en skole for japansk, i 1896. Blant studentene var Wang Guowei.

Luo besølkte Japan for første gang i 1901 og studerte der det japanske skolesystem. Fra 1906 innehadde han en rekke regjeringsposter, for det meste relatert til landbruket. Fra april 1909 til februar 1912 var han president for det keiserlige jordbrukskollegium. Han var tro mot Qing-dynastiet og flyktet til Japan etter Xinhairevolusjonen. Der bosatte han seg i Kyoto og foretok noen studier i kinesisk arkeologi. Han vendte tilbake til Tianjin i Kina i 1919, og engasjerte seg i politisk virksomhet med det øyemål å få gjeninnsatt den avsatte keiser Puyi på keisertronen. Luo ble etterhvert en av den tidligere keisers tre viktigste rådgivere.

Etter opprettelsen av Manchukuo i mars 1932 tok Luo imot utnevnelsen til en regjeringspost i den nye regjering (1933–1938). Han insisterte på at Manchukuo måtte forbli et monarki, mot de krefter som ville endre det til republikk. Imidlertid ble Luo gradvis mer og mer desillusjonert over det japanske hårdhendte styret og av at den nominelle keiser, Puyi, var uten reell makt. Derfor frasa han seg sine verv i 1938 og trakk seg tilbake til Dalian.

Luos politiske virksomhet har i bedømmelsen av ham tendert til å overskygge hans akademiske prestasjoner. Han var hele livet opptatt av å bevare kinesiske antikviteter og kulturminner, særlig orakelbein, bambus- og trestrimler (簡牘 jiandu), Dunhuangmanuskriptene og lignende som var av stor verdi for forståelsen av oldtidens Kina. Han var en av de første som foretok seriøse studier av orakelskrift og bronseskrift og publiserte viktige verker om dette. Han hjalp med å få utgitt Liu Es Tieyun Canggui (鐵雲藏龜), sin første samling av orakelbein, og Sun Yirangs Qiwen Juli (契文舉例), det første verk som deschiffrerte oragelbeinskrift. Luos eget arbeid, Yinxu Shuqi Kaoshi (殷虛書契考釋), var et viktig bidrag til studiet av skriften.

Han var også den første moderne akademiker som beskjeftiget seg med tangutisk skrift, og publiserte dissertasjoner om emnet i 1912 og 1927.[2]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • He Jiuying 何九盈 (1995). Zhongguo xiandai yuyanxue shi (中囯现代语言学史 "A history of modern Chinese linguistics"). Guangzhou: Guangdong jiaoyu chubanshe.
  • Zhongguo da baike quanshu (1980–1993). 1st Edition. Beijing; Shanghai: Zhongguo da baike quanshu chubanshe.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w60w2fv4, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Andrew West, Tangut Coins Arkivert 24. mai 2011 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]