Luo Ping

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Luo Pin»)
Luo Ping
Født1733[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Død1799[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseKunstmaler, lyriker Rediger på Wikidata
EktefelleFang Wanyi[5]
NasjonalitetQing-dynastiet[5]
Luo Ping på Commons
Fjellheks (山鬼图), Luo Ping, Tsinghuas universitet, kunstfakultetet.

Luo Ping (forenklet kinesisk: 羅聘; tradisjonell kinesisk: 罗聘; pinyin: Luó Pìng; Wade-Giles: Lo P'ing; født 1733, død 1799) fra Shexian i provinsen Anhui[6] var en kinesisk maler under Qing-dynastiet i Kina. Han var en av Jin Nongs studenter, og den yngste av de åtte eksentrikere fra Yangzhou.[7] Luo Pings stilnavn var Dun Fu (norsk: Forsvinnende herre, kinesisk: 遯夫; pinyin: Dùn Fū; Wade-Giles: Tun Fu), og han arbeidet også under pseudonymene Liang Feng (norsk: To fjell, kinesisk: 兩峰; pinyin: Liǎng Fēng; Wade-Giles: Liang Feng) og Hua zhi si seng (norsk: Blomstertempelets munk, kinesisk: 花之寺僧; pinyin: Huā zhī Sì Sēng; Wade-Giles: Hua chih Ssu Seng). Luo Ping var en av de mest originale malerne i sin tid.[8] Navnet skrives som Luo Pin på moderne kinesisk (2012).[9]

Luo Ping utviklet i løpet av de seks årene han var i Jin Nongs lære sin egen stil, og spesialiserte seg i mennesker, buddhistiske personligheter, plommer og bambus. Han var en hengiven buddhist, noe som vises tydelig i flere av hans verk.[10] Luo valgte et liv i relativ fattigdom der han solgte egne malerier fremfor at han søkte en karriere innen Quingstyrets embedsverk.[11]

Biografi[rediger | rediger kilde]

Luo Ping var den nest yngste av fem sønner i en embedsmannsfamilie i middelklassen. Faren Luo Zhi var fra 1711 en juren, men han døde før sønnen var ett år gammel og Luos mor fulgte ham i graven kort tid etter. Kinesiske skribenter antar at han vokste opp under onkelen Luo Sus tilsyn.[12]

Selv om Luo i senere år og etter sin død først og fremst er kjent som maler, var han som ung bedre kjent for sin diktkunst i Yangzhous sosiale kretser. Hans evner ble sett av to av byens innflytelsesrike meséner, salthandlerne Ma Yueguan og Ma Yuelu. Disse skal ha introdusert ham for den lokale litterære eliten, noe som vennen Wu Xiqi beskrev slik i nekrologen: Luo Ping ble sett som «en brilliant ungdom med integritet og et slående litterært talent som hadde en forfinet tale». Blant hans venner fra denne tiden var poeten og jinshien Cheng Mengxing, poeten Zhu Erting og den lærde maleren Zhu Xiaochun.[13]

Fang Wanyi (kinesisk: 方婉儀; 1732 – 1779) ble Luos kone i 1752, og etter at hun flyttet til Yangzhou studerte hun maleri hos ham og poesi hos Shen Dacheng og hun ble etterhvert en kjent poet i Yangzhou. Paret fikk tre barn, to sønner og en datter, som alle ble malere som foreldrene.[14] Fang døde bare 47 år gammel og Luo giftet seg aldri på nytt. I nekrologen som Luos venn Wu Xiqui skrev etter hans død, nevnes også hun i den avsluttende setningen:

A thousand years and after we will want to know of this worthy; he was a blossoming plum, his wife a white lotus flower.

Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 20

Tradisjonelt antas 1757 å være året da poesistudenten Luo begynte å studere hos den nasjonalt kjente kunstneren Jin Nong (1687 – 1763), mens en publikasjon fra 1999 argumenterer for 1756 eller tidligere.[15] Etter relativt kort tids studier ble Luo en meget god maler og teknisk sett bedre enn læreren. Et tapt selvportrett fra 1759 skal ha båret følgende inskripsjon fra Jin:

Ping studies poetry with me and can be called a student advanced in scolarship. He also loves to paint. He began by imitating my river road wild plums. Continuing, he also studied my [paintings of] figures and bred horses, strange trees, and rockeries. His brushwork is correct and clever, without the slightest defect.

Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 28

Mellom Luo Ping og den nesten 50 år eldre Jin Nong vokste et tett, komplekst vennskap frem, ikke ulikt forholdet mellom far og sønn.[8] Dette vises tydelig når Luo begraver læreren sin med like mye ærbødighet som om det var hans egen far han begravet.[16] I løpet av årene han var elev hos, og arbeidet for, Jin Nong, malte han blant annet bilder som mesteren signerte og solgte som sine egne.

I årenes løp ble Luo en kjendis, en som omgikkes med den kulturelle eliten i tiden, og da han etterhvert flyttet til Beijing ble han kjent og vel tatt imot også der selv om han ikke tilpasset seg de konservative hoffkretsene i hovedstaden. Han skal ha vært vittig og urban, god både med ord og malerpensel. Et av arbeidene som laget bølger på denne tiden var det som trolig er hans mest kjente, Guigu tu («Rullen med åndenes moro / lek»), som han malte i 1766. På denne lange rullen avbildet han overnaturlige fenomener som ånder og spøkelser, som han hevdet å ha sett selv. Rullen hadde opprinnelig åtte ulike scener, men disse ble gjort om til en lang historie uten slutt. Den var i 2009 ca. 25 meter lang, og inneholdt mer enn 160 inskripsjoner.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Trove, oppført som Pin Luo, Trove person-ID 1328808, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Luo Ping[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b British Museum person-institution thesaurus, British Museum-ID 168230, oppført som Luo Ping ??[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b China Biographical Database[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ China Culture Arkivert 25. mai 2012 hos Wayback Machine. (Besøkt 12. november 2012)
  7. ^ ArtHistoryReference Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine. (Besøkt 12. november 2012)
  8. ^ a b Asian art newspaper: «Luo Ping: Eccentric Visions», utstilling i Rietbergmuseet i Zurich. Artikkelen publisert 2. april 2012 Arkivert 16. april 2014 hos Wayback Machine. (Besøkt 12. november 2012)
  9. ^ Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 9 fotnote 1. Avhandling ved Universitetet i Zürich 2003. ISBN 3039102230 (GoogleBooks, besøkt 12. november 2012)
  10. ^ Artdaily.org: «Exhibition Featuring Luo Ping Goes on View at Metropolitan Museum» Seksjonen «Works on View» (Besøkt 12. november 2012)
  11. ^ China Culture Arkivert 3. desember 2005 hos Wayback Machine. (Besøkt 12. november 2012)
  12. ^ Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 16, 17. Avhandling ved Universitetet i Zürich 2003. ISBN 3039102230 (GoogleBooks, besøkt 12. november 2012)
  13. ^ Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 23 og 25. Avhandling ved Universitetet i Zürich 2003. ISBN 3039102230 (GoogleBooks, besøkt 12. november 2012)
  14. ^ Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter s. 18 og 20. Avhandling ved Universitetet i Zürich 2003. ISBN 3039102230 (GoogleBooks, besøkt 12. november 2012)
  15. ^ Kim Karlsson: Luo Ping: The Life, Career, And Art Of An 18th-century Chinese Painter fotnote side 37. Avhandling ved Universitetet i Zürich 2003. ISBN 3039102230 (GoogleBooks, besøkt 12. november 2012)
  16. ^ a b The Sunday Tribune, B. N. Goswamy: «Eccentric visions», publisert 14. juni 2009 (Besøkt 12. november 2012)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Luo_Ping&oldid=21363015»