Lundin Petroleum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Lundin Petroleum AB
Lundin Petroleum AB
Organisasjonsform Aksjeselskap
Etablert 2001
Hovedkontor Sverige Stockholm, Sverige
Bransje Energi
Produkt Olje, gass, raffinerte produkter
Nøkkelpersoner Adolf Lundin(grunnlegger)
Styreleder Ian H. Lundin
Adm. dir. Ashley Heppenstall(CEO)
Antall ansatte 420 (31.12.2010)[1]
Resultat 511,9 mill USD (31.12.2010)[1]
Markedsverdi 53,3 mrd SEK (29.12.2011)

Lundin Petroleum er et uavhengig internasjonalt svensk oljeselskap. Selskapet ble grunnlagt av Adolf Lundin i 2001 etter at det tidligere selskapet Lundin Oil AB ble overtatt av Talisman Energy. Hovedeiere er Lundin-familien, og Adolfs sønn, Ian H. Lundin, er styreformann. I styret sitter også Lukas H. Lundin, Adolfs andre sønn, som er styreformann i et flertall av datterselskapene. Administrerende direktør er Ashley Heppenstall. Blant tidligere styremedlemmer finner man den tidligere statsministeren, lederen av Moderaterna og nåværende svenske utenriksministeren Carl Bildt.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet har sine røtter tilbake til 1980-tallet.[2] I 1981 grunnla Adolf Lundin oljeselskapet International Petroleum som drev letevirksomhet og produksjon i Midtøsten, USA og Biscayabukten, senere også i Asia og Storbritannia. I 1995 ble Adolf Lundin største aksjeeier i oljeselskapet Sands Petroleum AB med virksomhet i Storbritannia. I 1997 slo de to selskapene seg sammen og ble hetende Lundin Oil AB. I 2001 ble selskapet solgt til det kanadiske oljeselskapet Talisman Energy for 470 millioner amerikanske dollar.

Samme år grunnla Aldolf Lundin et nytt selskap med stort sett den samme tekniske og administrative staben som i Lundin Oil AB. Det nye selskapet ble hetende Lundin Petroleum AB. Selskapet skaffet seg raskt letelisenser i Sudan, Iran og Russland, og i september 2001 ble selskapet notert på Stockholmsbørsen. I 2002 kjøpte Lundin Petroleum oljeselskapet Coparex International for 172,5 millioner amerikanske dollar, og fikk dermed letelisenser og felt under utbygging og i produksjon i Frankrike, Nederland, Tunisia, Venezuela, Indonesia og Albania. På dette tidspunktet var produksjonen 16.000 fat oljeekvivalenter (FOE) per dag.

I 2003 overtok selskapet aksjemajoriteten i det norske oljeselskapet OER oil AS samt eierandeler i en rekke produserende felt i Norge, Storbritannia]] og Irland fra DNO. I 2004 kom Broom-feltet i Storbritannia i produksjon og plan for utbygging og drift for Alvheimfeltet ble levert til norske myndigheter.

I 2006 døde selskapets grunnlegger, Adolf Lundin, men Lundin-familien beholdt sin kontroll over selskapet både i styret og på eiersiden.

Samme år kjøpte selskapet Valkyries Petroleum og overtok dermed lisenser i Det kaspiske hav. I Tunisia kom Oudna-feltet i produksjon, og total produksjon var mer enn 40 000 FOE per dag.

Året etter gjorde selskapet funn på Luno-prospektet i Norge, og reservene ble anslått til 149 millioner FOE. I 2009 kom Alvheimfeltet i produksjon, og selskapets samlede produksjon nådde 90 000 FOE per dag.

I 2010 skiltes virksomheten i Storbritannia ut og ble slått sammen med virksomheten til oljeselskapet Petrofac Limited. Det nye selskapet ble hetende EnQuest og Lundin Petroleums eierandel er 55%. I Norge kom Volundfeltet i produksjon og det ble gjort et stort funn på PL 501 Avaldsnes-prospektet samt på PL 338 Luno-prospektet. I 2011 ble det gjort ytterligere tre funn i Norge samt to funn i Malaysia.

Kritikk[rediger | rediger kilde]

Frilansjournalisten Kerstin Lundell påstår i sin bok Affärer i blod och olja: Lundin Petroleum i Afrika at selskapet har vært delaktig i forbrytelser mot menneskeheten som drap ved skyting, nedbrenning av landsbyer med mer.[3] Den 8. juni 2010 publiserte European Coalition on Oil in Sudan rapporten Unpaid Debt, som oppfordrer Sverige, Østerrike og Malaysia til å undersøke om selskapene Lundin, OMV og Petronas har forbrutt seg mot internasjonal lov i perioden 1997-2003.[4] I 2011 ble to svenske journalister dømt for angivelig terrorvirksomhet i Etiopia. Men ifølge media var deres oppdrag i landet å granske et selskap med bånd til Lundin Petroleum.[5] Samtidig kom det kritikk mot Sveriges utenriksminister Carl Bildt for at han hadde gjort for lite for å bistå de to svenskene. Det ble også antydet at hans tidligere koblinger til Lundin Petroleum gjorde det viktig for ham å stå på god fot med myndighetene i Etiopia.[6] Fra norsk side har blant annet SV tatt til orde for at Oljefondet, som har investert i Lundin Petroleum, bør reagere og at Lundin Petroleum inntil videre ikke bør tildeles nye blokker på norsk sokkel.[7]

Se også[rediger | rediger kilde]

Lundin Norway

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b (en) Annual Report 2010. lundin-petroleum.com. Besøkt 29. desember 2011.
  2. ^ (en) Revus-gründere bak nytt oljeselskap i Stavanger. lundin-petroleum.com. Besøkt 29. desember 2011.
  3. ^ (sv)Lundell, Kerstin (2010). «Tystnadens triumf». Ordfront magasin (2).
  4. ^ (en) DEBT The Legacy of Lundin, Petronas and OMV in Sudan, 1997-2003. European Coalition on Oil in Sudan. Besøkt 8. juni.
  5. ^ (no)"Svenske journalister dømt for terror og ulovlig innreise i Etiopia". Aftenposten, 21. desember 2011.
  6. ^ (no)"Svenske journalister dømt for terror og ulovlig innreise i Etiopia". Aftenposten, 21. desember 2011.
  7. ^ (no) Lundin beskyldes for krigsforbrytelser i Sydan. aftenbladet.no. Besøkt 1. januar 2012.