Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg

Luise Eleonore av Hohenlohe-Langenburg (født 11. august 1763 i Langenburg, død 30. april 1837 i Meiningen) var en hertuginna av Sachsen-Meiningen. Hun giftet seg i 1782 med hertug Georg I av Sachsen-Meiningen. Luise Eleonore var regent i Sachsen-Meiningen som formynder for sin sønn Bernhard II fra 1803 til 1821.

Som regent beskrives hun som energisk, modig og med godt omdømme under napoleonskrigene som da herjet de saksiske statene. Landet ble tvunget til å slutte seg til Rhinforbundet og avga soldater. Da befolkningen ble rammet av sult forsøkte Luise Eleonore å avhjelpe den ved import av hveteimport. Til tross for at franske og russiske armeer herjet landet ble Luise Eleonore værende igjen på slottet sitt med sine barn, og ved å benytte enhver strategi for å bevare sin autonomi, ble det mulig for henne å bevare tronen for sønnen ved å slutte seg til de allierte i 1813. Luise Eleonore reformerte landets administrasjon samtidig som hun ga sine barn en god utdannelse og kunne ved sin avgang i 1821 overleverte en bevart stat til sin sønn.


Forgjenger:
  Charlotte Amalie av Hessen-Philippsthal 
Storhertiginna av Sachsen-Meiningen (ikke regent)
Etterfølger:
  Marie Frederica av Hessen-Kassel