Luis de Narváez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Tittelside og musikkutdrag fra Los seys libros del delphín

Luis de Narváez (også Luys; født rundt år 1500 i Granada, død mellom 1550 og 1560) var en spansk komponist og vihuelist fra renessansen med blomstringstid 1526–49. Han ble holdt svært høyt i sin samtid, men i dag er han stort sett bare kjent for Los seys libros del delphín, en samling polyfon vihuelamusikk som er et tidlig eksempel på variasjonsverk. Han regnes som den første komponist som tilpasset tidens italienske luttstil til det i hovedsak spanske instrumentet vihuela – en forgjenger for den moderne gitaren.

Liv[rediger | rediger kilde]

Francisco de los Cobos, Narváez' viktigste mesén, maleri av Jan Gossaert ca 1530

Narváez' fødselsdato og -år er ukjent, men han dukker for første gang opp i kildene som et medlem av husholdet til Francisco de los Cobos y Molina, en velkjent mesén som var statssekretær og comendador i kongdømmet Castilla under kong Karl V. Fram til kongens død i 1547 var Narváez ved hans hoff i Valladolid. Den store samlingen Los seys libros del delphín (Valladolid, 1538) ble utgitt i denne tiden.

I 1548 var Narváez ansatt som musiker ved det kongelige kapell, hvor han også gav koristene musikkundervisning. Blant hans kolleger der var den berømte komponisten av klaviaturmusikk, Antonio de Cabezón. Både Narváez og Cabezón var ansatt hos Felipe, den senere kong Filip II og ledsaget ham på mange reiser. Siste gang Narváez nevnes er fra en slik reise til Nederlandene vinteren 1549.

I sin levetid ble Narváez holdt svært høyt, spesielt for sitt vihuelaspill, og det ble sagt om ham at han kunne improvisere fire stemmer over andre fire prima vista. Sønnen Andrés ble også en dyktig vihuelist.

Verk[rediger | rediger kilde]

Det mest kjente av Narváez' bevarte musikk finnes i Los seys libros del delphín (Valladolid, 1538), en seksbinds samling vihuelamusikk. I innledningen dedisererer komponisten verket til sin mesén Francisco de los Cobos. Deretter følger en kort tekst om notasjonen, en lett endret versjon av italiensk lutt-tabulatur, deretter innholdsfortegnelse og et errata-ark.

De første to bindene inneholder fjorten polyfone fantasias inspirert av italienske forbilder. De kjennetegnes av elegant og dyktig utført imiterende stil i to og tre stemmer. Iblant anvender Narváez korte motiver med samme fingersetning på gripbrettet, sannsynligvis var dette en teknikk han brukte under improvisasjon. Man kan finne påvirkning fra Francesco Canova da Milanos verk, som Narváez samlet på. Det tredje bindet inneholder i sin helhet intabuleringer av andre komponisters verk: et utvalg fra messer av Josquin des Prez. Den mest kjente er Josquins kjente sang Mille Regretz, som Narváez i sin instrumentalversjon har gitt undertitelen «La canción del Emperador», noe som antyder at dette var Karl V's favorittsang. Dessuten finner vi to sanger av Nicolas Gombert og Jean Richafort. Arrangementene er av høy kvalitet, men uten spesielt bemerkelsesverdige trekk.

Bind fire til seks har et blandet innhold. De viktigste stykkene er Narváez' seks diferencias, de er av de tidligeste variasjonsverkene man kjenner til. Både kirkelige (bare i bind fire) og verdslige melodier ligger til grunn, og han tar i bruk i et vidt utvalg teknikker. Ved siden av variasjoner over melodier, er det også to stykker over ostinate harmonier: Guardame las vacas og Conde claros, begge i bind seks. Resten er villancicos, romanser samt en Baxa de contrapunto.

Narváez skrev sannsynligvis mye vokalmusikk, men bare to motetter er overlevert; alt annet er tapt.

Verkliste[rediger | rediger kilde]

Nedenfor følger en liste over stykker i Los seys libros del delphín i den opprinnelige rekkefølgen. Romertallene i parentes er ikke originale.

  • Bind 1
    1. Fantasia (I) del primer tono por gesolreut
    2. Fantasia (II) del segundo tono
    3. Fantasia (III) del tercer tono
    4. Fantasia (IV) del quarto tono
    5. Fantasia (V) del quinto tono de consonancia
    6. Fantasia (VI) del sesto tono sobre fa ut mi re
    7. Fantasia (VII) del setimo tono sobre ut re mi fa mi
    8. Fantasia (VIII) del octavo tono
  • Bind 2: Ay en el fantasias por algunos tonos que no son tan dificultosas de tañer como las del primer libro
    1. Fantasia (IX) del primer tono
    2. Fantasia (X) del quarto tono
    3. Fantasia (XI) del quinto tono
    4. Fantasia (XII) del quinto tono
    5. Fantasia (XIII) del primer tono
    6. Fantasia (XIV) del primer tono
  • Bind 3: Ay en el obras compuestas de Josquin y canciones Francesas de diversos autores
    1. Sanctus de la misa de Ercules dux de josquinOssanna de la misma missa ("Sanctus" and "Osanna" from Josquin's Missa Hercules Dux Ferrariae)
    2. Sanctus de josquin de la misa de faissan regresOssanna de la misma missa ("Sanctus" and "Osanna" from Josquin's Missa Faisant regretz)
    3. Cum sancto spiritu de la missa de la fuga de josquin (from Josquin's Missa Sine nomine)
    4. Mille regres. La canción del Emperador del quarto tono de Jusquin (Josquin's chanson Mille Regretz)
    5. Cancion de Nicolas Gombert del quinto tono (Nicolas Gombert's chanson Jamais je n'eus tant de soulas)
    6. Je veulx laysser melancolie (Jean Richafort's chanson)
  • Bind 4: y en el diferencias de contrapuntos sobre el igno de nuestra Señora O gloriosa domina, y de Pange lingua y Sacris solenniis
    1. O gloriosa domina (6 diferencias)
    2. Sacris solenniis (5 diferencias)
  • Bind 5: Ay en el romances y villancicos para tañer y cantar y contrapunctos sobre algunos villancicos
    1. Ya se asienta el rey Ramiro
    2. Paseavase el rey Moro
    3. Si tantos halcones (3 diferencias)
    4. Y la mi cinta dorada (6 diferencias)
    5. La bella mal maridada
    6. Con que la lavare
    7. Ay arde coraçon
  • Bind 6: Ay en el veynte y dos diferencias de Conde claros para discantar y siete direncias de guardame las vacas, y una baxa de contrapunto
    1. Conde claros (22 diferencias)
    2. Guardame las vacas (7 diferencias)
    3. Baxa de contrapunto

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]