Luigi Palmieri

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Luigi Palmieri

Luigi Palmieri (født 22. april 1807, død 9. september 1896) var en italiensk fysiker og metereolog.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Palmieri ble født i Faicchio i Benevento, Italia og døde i Napoli 89 år gammel. Han er kjent for sine vitenskapelige studier av utbruddene fra Vesuv, for sin forskning på jordskjelv og meteorologiske fenomen, samt for å ha utbedret sin tids seismograf.[1]

Palmieri tok sin utdanning ved Universitet i Napoli. I 1845 ble han fysikkprofessor ved den kongelige sjøkrigsskolen i Napoli, og han ble i 1847 utpekt til leder for fysikkavdelingen ved universitetet. I 1848 begynte han å arbeide ved Vesuv-observatoriet, og han ble i 1854 utnevnt til direktør ved observatoriet. Ved å benytte et elektromagnetisk seismometer for å påvise og måle skjelv i bakken, greide Palmieri å påvise små bevegelser i et forsøk på å kunne forutsi vulkanutbrudd. I tillegg var han den første til å påvise eksistensen av helium på jorden, i lavaen fra Vesuv.[2]

Ved hjelp av et modifisert Peltier-elektrometer, utførte han også forsøk innen atmosfærisk elektrisitet. Andre vitenskapelige bidrag var blant annet utviklingen av en modifisert morsetelegraf, og forbedringer av anemometer og pluviometer.

Se også[rediger | rediger kilde]

Helium

Æresbevisninger[rediger | rediger kilde]

  • Krateret Palmieri på månen er kalt opp etter ham.
  • Medlem av overrådet i meteorologi
  • Senator i kongedømmet
  • Storkommandør av ordenen til den italienske kronen
  • Kommandør av ordenen Rosa del Brazile

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ http://www.geophys.uni-stuttgart.de/oldwww/seismometry/seismo_htm/seismographen.htm
  2. ^ Stewart, Alfred Walter (2008). Recent Advances in Physical og Inorganic Chemistry. BiblioBazaar, LLC. s. 201. ISBN 0554805138.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • "Annali dell' osservatorio Vesuviano". 1869–1873.
  • "Incendio Vesuviano del 26 aprile 1872". Napoli, 1872.
  • "Il Vesuvio e la sua storia". Milano, 1880.
  • "Nuove lezioni di fisica sperimentale e di fisica terrestre". Napoli, 1883.
  • "Die Atmospharische Elektrizität". Wien, 1884.
  • "Les lois et les origines de l'électricité". Paris, 1885.