Luftvåpen

Luftvåpen er en samlebetegnelse på våpen som bruker trykkluft eller gass til å avfyre et prosjektil. Luftvåpen kan for eksempel ha utforming som revolver, pistol eller gevær. De fleste luftvåpen har riflet løp laget for å skyte diabolokule, og disse bruker ofte kuler med 4.5 mm eller 5.5 mm diameter, men det fås også luftvåpen som bruker både større og mindre kulediameter. BB-luftvåpen er en type luftvåpen laget for å skyte sfæriske prosjektiler, og disse har vanligvis glattboret løp med 4.5 mm løpsdiameter.

Fremdriftstyper

Det finnes tre fremdriftssystemer:

Manuell

Med manuelle luftvåpen så må brukeren bruke muskelkraft på å lade fremdriftsenergien i våpenet. Dette kan være en fjær som spennes opp eller en tank brukeren pumper opp (pump-action). Vanligvis må geværet "knekkes" i to bak kammeret.

Gass

Gassvåpen fungerer ved å plassere en gassbeholder inne i våpenet. Dette blir drivgassen for våpenet. Dette muliggjør halv-automatiske luftvåpen, det vil si at våpenet er klar til avfyring direkte etter et skudd uten at brukeren må mate/lade våpenet på nytt. Gassvåpen lages ofte som kopier av ekte våpen. De fleste konkurransevåpen som bruker gass har en gassbeholder som festes under løpet på våpenet. Denne beholderen kan brukes til å avfyre mellom 200 til 300 skudd. Som oftest brukes CO₂ (karbondioksid) i disse våpnene.

Trykkluft

Disse er nesten lik gassbeholdere, men inneholder luft i stedet for gass. Flesteparten av nye konkurransevåpen i dag bruker trykkluft. Det brukes kompressor eller manuell pumpe for å fylle beholderne. Man trenger ikke å plassere beholderne inne i våpenet, de festes normalt under løpet. Da bidrar beholderen med å stabilisere våpenet. På en beholder kan man skyte bortimot 200 til 300 skudd.

Våpentyper

Det finnes flere ulike våpentyper og de faller i tre kategorier:

Geværer

er best egnet for skyting på lengre hold og er de mest presise. Geværene dominerer også når det gjelder anslagsenergi og munningshastighet. Det finnes geværer for manuell lading og med magasiner.

Pistoler

er enten drevet av gass eller de spennes opp manuelt for å lage trykk. Gassdrevne pistoler er oftest matet med magasiner som inneholder flere kuler. Pistoler kan ha trykkluftbeholder eller gassbeholder.

Maskinpistoler

er utstyrt med en mekanisme der våpenet automatisk henter en ny kule fra magasinet og skyter denne ut igjen etter hvert skudd. Dette blir da en syklus. Syklusene går så fort at det lett kan avfyres 10 skudd i sekundet. Brukeren trenger bare å holde inne avtrekkeren, og mekanismen vil ta seg av resten. Avtrekkeren fungerer da som en start og stopp funksjon for automat-mekanismen. Maskinpistoler som drives av gassbeholdere blir ofte veldig «late» og svake etter en rask skuddserie. Dette kommer av at gassen i beholderen blir avkjølt i kraftig grad, og trykket vil minke. I slike våpen passer trykkluft bedre enn gass

Ammunisjonstyper

4.5 mm diabolokuler (ved siden av en pakke tyggis).

4.5 mm sfæriske kuler.

Til de respektive kalibrene finnes det flere ulike typer ammunisjon. Prosjektilene kan være flate, hule, runde eller spisse i tuppen – alt etter hvilket formål man skal bruke våpenet til.

Det finnes også piler man kan lade geværene med for dartskyting på dartskive. Det finnes også piler som kan fylles med en væske som blir injisert i målet, for eksempel bedøvelsespiler for bruk i dyreparker, der man ikke vil skremme og opprøre de andre dyrene med smellet som en tungrifle ellers ville avgitt. Slike piler er forbudt i Norge med tanke på at det kan misbrukes. De kan likevel kjøpes på spesielle vilkår, som for eksempel nevnte eksempel i dyreparker. Luftvåpen har tidligere blitt brukt i militære operasjoner. Soldater som skal innta et viktig mål uten å ta liv kan bruke piler fylt med bedøvelse.

Diabolokuler

Noen eksempler på typer diabolokuler er:

• Flatkuler. Disse kulene har en flat tupp som gjør at man får et renere skuddhull i målet. Disse kulene er å foretrekke for skyting på papp- eller papirblinker. Formen gjør at kulen bremses, og den er derfor å foretrekke på avstander opp til 10 meter. På denne avstanden er de også veldig presise.
• Standardkuler. Disse kulene har en rund tupp og passer til generell skyting. Kulens utforming gjør at de går langt, og de er derfor å foretrekke for presis skyting på lengre hold.
• Spisskuler. Disse kulene er laget for høye hastigheter. Disse kulene har en spiss eller en tagg i tuppen som gjør dem mer aerodynamiske. I tillegg gjør spissen at kula kan trenge lenger inn i målet.
• Hulspiss. Disse kulene ekspanderer ved treff og penetrerer mindre enn andre.
• Jaktkuler. Disse kulene er laget for jakt. De består av en plastfôring (beskyttelse for løpet) som ligger rundt en stålkjerne.
• Piler. Til dart eller bedøving

Sfæriske kuler

Sfæriske kuler er helt runde og er laget for skyting der presisjonen ikke er så viktig. BB-luftvåpen kan kun skyte sfæriske kuler. Enkelte vanlige luftvåpen som ellers skyter diabolokuler kan også skyte noen typer sfæriske kuler, men ikke alle våpen kan lades med slike.

Typer som fås både som sfæriske og diabolokuler^{[trenger referanse]}

• Fargekuler. Disse er laget for å sprekke og tilføre en flekk med maling der kula har truffet (som paintball).
• Bomullskuler. Disse kulene er for å rense løpet for urenheter og blyrester.
• Gummikuler. Disse kulene er for å skyte på mennesker på lik linje med Paintball. Verneutstyr er påkrevd

Bruk

Luftvåpen brukes til øvelseskyting, blinkskyting, skadedyrbekjempelse med spesiell ammunisjon til formålet, og konkurranseskyting

Øvelse og lek

Mange erfarne sportsskyttere innen tungvåpen liker ofte å øve med luftvåpen grunnet billig ammunisjon og god tilgjengelighet. Luftvåpen er ikke tillatt brukt av personer under 18 år, men lokal politimyndighet kan gi personer over 16 år tillatelse til å bruke slike våpen. Ifølge våpenloven er eieren av luftvåpenet ansvarlig for konsekvensene rundt bruken av våpenet. Luftvåpen passer for enkel øvelse på blink fra 5 til 100 meter, avhengig av munningshastigheten og presisjonen på våpenet.

Skadedyrbekjempelse og jakt

Luftvåpen brukes i enkelte land til jakt på små dyr som harer, grevlinger osv. Men da er 5.5 mm eller større kaliber luftvåpen å foretrekke. I USA finnes det luftvåpen som bruker kuler fra kruttladede våpen. Der er det i enkelte stater tillatt å jakte på hjort med luftvåpen, og da brukes det som regel 9 mm kuler, men lovverket varierer fra stat til stat. Noen steder er jakt med luftvåpen forbudt, andre steder kan man jakte nesten alt, da gjerne med kulekaliber på opp til 12.7 mm. I Norge er det ikke tillatt med luftvåpen til jakt. Luftvåpen blir av og til brukt til skadedyrbekjempelse, men da med politiets tillatelse.

Lovregulering

Norge

I Norge var det fra 2001 til 2005 forbudt med luftvåpen med større kaliber enn 4.5 mm. I et brev av 20. april 2005 til Politidirektoratet meddelte Justisdepartementet at denne loven var opphevet med øyeblikkelig virkning. Loven ble opphevet på grunn av manglende notifikasjon til EU/EFTA.

Ellers sier våpenforskriften § 2-15 om Luft og fjærvåpen:

«Våpenlovens § 29 første ledd om 18-års aldersgrense gjelder også ved overlatelse av luft- og fjærvåpen herunder luftvåpen drevet med gass, paintballmarkør og softgun

Det er forbudt uten politimesterens tillatelse å eie eller inneha luft- og fjærvåpen (herunder luftvåpen drevet med gass) som har grovere kaliber enn 4,5 mm. Kravet om ervervstillatelse gjelder ikke for paintballvåpen. Denne bestemmelsen får ikke anvendelse på luft- og fjærvåpen som er ervervet før 1. januar 2001.

Tillatelse som nevnt i foregående ledd kan bare gis til den som fyller våpenlovens krav til vandel og personlige egenskaper. For øvrig må behovet for luft- og fjærvåpen ikke godtgjøres nærmere. Politimesteren kan gi dispensasjon fra 18-årskravet på de vilkår som fremgår av § 2-1 annet og tredje ledd.»

Sikter

Luftvåpen har mye av de samme siktesystemene som på ordinære skytevåpen:

• Åpne sikter (skur- og kornsikte)
• Diopter og hullkornsikte
• Kikkertsikte
• Rødpunktsikte
• Nattsikte
• Lasersikte

Geværene er ofte utstyrt med Weaverskinne som muliggjør montasje av Weaver-kompatibelt utstyr, som: lykter, kameraer, hodestøtter, optikk eller håndtak for å bære våpenet.

Pistolene pleier å ha kornsikte som sine tyngre kruttladede storebrødre. Men i likhet med ordinære pistoler så kan også noen luftpistoler og gasspistoler påmonteres andre siktemidler. Ofte kan en luftpistol som er en direkte kopi av en ordinær pistol påmonteres utstyr som er laget for originalen.

Forskjellig tilbehør

Tilbehør for vedlikehold

Et luftvåpen trenger – i likhet med andre våpen – jevnlig vedlikehold for å opprettholde presisjon, driftsikkerhet og kraft. Det finnes spesiell ammunisjon som er laget for å rense og smøre løpet. Slike kuler er laget av bomull og er dyppet i våpenolje. Bomullspinner og spesielle pussepinner er et godt alternativ til å rense og smøre våpenet. Få urenheter ut av mekanismene og smøre kontaktflater mellom metalldelene for å unngå slitasje. Vedlikehold på luftvåpen foregår på samme måte som vedlikehold på øvrige våpen. For gassgeværer og gasspistoler får man kjøpt spesielle gasspatroner som inneholder store mengder olje og rensemidler for å smøre delene som står for pneumatikken i våpenet. Ventiler, trykkanaler og pakninger trenger jevnlig smøring og slike patroner sørger for det. Disse gasspatronene har lavere trykk enn normale patroner og egner seg derfor ikke hovedsakelig for generell skyting. Slike rensepatroner sørger derfor for god smøring men mindre kraft. Med vanlige patroner er det omvendt. De skal ikke vedlikeholde, de skal bare levere maksimal kraft bak kula.

Alle våpen trenger beskyttelse mot ytre påvirkning.

Komfort-tilbehør

Slikt tilbehør kan ofte ettermonteres på våpenet og er laget for at bruken av våpenet skal være behagelig. Brukeren vil kanskje sette pris på kinnputer som monteres rundt kolben, øyeputer på kikkertsiktet så man kan hvile områdene rundt øyet mot våpenet, eller stativer man kan sette våpenet på så man slipper å holde hele vekten på armene. Dette hjelper også på presisjonen da det bidrar til å holde våpenet stødig.

Praktisk tilbehør

• Fester på våpnene som er laget for å holde ammunisjon og annet utstyr når man skyter og for å gjøre det lett tilgjengelig.
• Geværreimer er populært å bruke da dette muliggjør at man kan bære geværet på ryggen når man går lenger distanser.
• Pistolhylster er praktisk når man vil gå rundt på skytterbanen samtidig som man alltid har våpenet på seg. Hylsteret kan festes rundt låret, på skulderen eller i beltet og gir rask tilgang til pistolen.
• Gummiforing for kolben er et yndet ergonomisk hjelpemiddel. Det gjør så brukeren får bedre grep om våpenet og at våpenet sitter bra og ergonomisk i hånden.

Arrangementer

Det finnes flere klubber i Norge som skyter med luftvåpen. Oslo Pistolklubb skyter med luft- og gasspistoler i tillegg til kruttdrevne pistoler.

Farer og skader ved uansvarlig bruk

I likhet med kruttdrevne våpen så kan luftvåpen være livsfarlig ved uforsiktig omgang. Ikke la barn, berusede eller uskikkede personer få bruke luftvåpen. Barn som skal skyte med luftvåpen må være under tilsyn av en person over 18 år, ifølge våpenloven.

Luftpistoler kan føre til permanent ødeleggelse av øynene, og kjøttsår.

Prosjektiler ifra geværer kan penetrere langt under huden og føre til indre blødninger eller dødsfall. Luftvåpen kan også drepe om skuddet er velplassert.

Ulykkeserfaring viser at geværer med munningshastighet over 180m/s kan penetrere kraniet og drepe den uheldige personen momentant eller gi alvorlige hjerneskader.

En ulykke som skjedde i USA på 80-tallet førte til at en gutt ble drept av en gasspistol. Kameraten hans skjøt mot han og traff han i øyet. Kula klarte å bore seg inn i hjernen og drepte gutten momentant.

Sikkerhetsregler

Vanlige sikkerhetsregler for skytevåpen gjelder også for luftvåpen. Disse sikkerhetsreglene er til for å hindre utilsiktede, negative eller andre uønskede hendelser med våpen.

• Se alltid på våpenet som ladet og sikt alltid i trygge retninger. Se for deg at våpenet kan gå av utilsiktet når som helst.
• Se aldri inn i løpet på et våpen før du har forsikret deg om at våpenet ikke er ladd.
• Vis ansvarlighet under skyting. Pass på at målet klarer å stoppe kula fullstendig. (Med tanke på eventuelle mennesker, dyr eller materiell bak målet). Skal du skyte på brus og ølbokser osv. så sett opp en plate som kan stoppe kula bak boksene. Aldri skyt på harde overflater som stål, betong osv, prosjektilet kan sprette tilbake og treffe skytteren.
• Ikke hold fingeren på avtrekkeren før du skal skyte. Ha alltid sikringen på når du legger ned våpenet.
• Ikke skyt med våpenet i nærheten av noen sitt øre. Selv om du ikke sikter på øret så kan bare smellet og trykkbølgen fra våpenet skade øret.
• Ikke bær eller bruk våpenet offentlig da andre lett kan misforstå situasjonen. Velg heller folketomme områder som skog, bakgård, etc. Skal du til og fra trening, verksted etc. med våpenet så bør det oppbevares skjult i en egen koffert, veske eller liknende i uladet tilstand.
• Oppbevar alltid våpenet utilgjengelig for barn og uvedkommende personer. Aldri oppbevar det i skyteklar tilstand. Er det vanskelig å oppbevare våpenet utilgjengelig for barn så kan man få tak i våpenlåser til de ulike modellene som sørger for at våpenet er ubrukelig. Slike låser kan også ha mulighet for å sikre våpenet fast i en stasjonær gjenstand, vegg eller liknende.