Luftfartsproblemene etter Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 2010

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Askeskyens antatte utbredelse 18.00 UTC 19. april 2010. Oppdaterte prognoser er tilgjengelige på London Volcanic Ash Advisory Centre site (Met Office, Storbritannia).
Askeskyens antatte utbredelse 18.00 UTC 17. april 2010. Oppdaterte prognoser er tilgjengelige på London Volcanic Ash Advisory Centre site (Met Office, Storbritannia).
Oversiktskart 18. april 2010 over berørte land, de merket rødt hadde helt stengt luftrom, mens de med oransje farge hadde delvis stengte luftrom
En dataskjerm som viser kansellerte avganger fra Leeds Bradford internasjonale lufthavn 17. april

Eyjafjallajökulls vulkanutbrudd 14. april 2010 førte til store problemer i luftfarten over store deler av Europa. Da luftrommet over en lang rekke europeiske land ble stengt og tusenvis av flygninger kansellert, ble millioner av passasjerer verden over strandet.

Utbruddet fant sted under en isbre. Det kalde vannet fra isbreen fikk lavaen til å nedkjøles og stivne raskt, og videre fragmenteres til glass. Dette kombinert med den enorme kraften utbruddet hadde, førte til at store mengder vulkansk aske rik på glasspartikler ble sendt ut i øvre lag av atmosfæren. Denne typen aske er svært farlig for fly.

Dette førte til betydelige forsinkelser i luftfarten i Østerrike, Belgia, Bosnia-Hercegovina, Kroatia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Færøyene, Finland, Frankrike, Tyskland, Ungarn, Island, Irland, Italia, Latvia, Litauen, Luxemburg, Moldova, Nederland, Norge, Polen, Romania, Russland, Slovakia, Slovenia, Spania, Sverige, Sveits og Storbritannia. De fleste større europeiske flyplassene ble stengt.

Per 17. april var utbruddet fortsatt pågående, men ikke med like stor styrke som tidligere. Asken steg til 5 kilometers høyde, og ikke 13 kilometer som tidligere. Dette innebærer at asken ikke vil være i stand til å spre seg utover Europa. Prognosen for 18. april viste at store mengder aske ville fortsette å spre seg utover Nord-Europa. Askeskyen var ventet å nå Kasakhstan sent 16. april. Askeskyen var ventet å vare til minst 21. april, og dreie i en sørligere retning mot sør i Frankrike og Italia.

Vulkanologen Bill McGuire fra Aon Benfield UCL Hazard Research Centre sa 15. april at et stort utbrudd som dette har potensial til å påvirke flytrafikken ved nordlige breddegrader i seks måneder eller mer.[1] Den europeiske organisasjonen for luftfartskontroll sa på kvelden 15. april at flytrafikken kunne bli forstyrret i enda 48 timer.

Konsekvenser for luftstyrker[rediger | rediger kilde]

Fem jagerfly av typen F-18 fra det finske luftforsvaret fløy 15. april inn i askeskyen i det nordlige Finland. Vulkansk aske ble funnet i motorene på tre av flyene og en videre undersøkelser avslørte omfattende skader av smeltet glass i forbrenningskammeret i en av motorene. Motorene ble sendt til reparasjon. Som en følge av dette ble alle unødvendige militære flygninger kansellert.[2][3]

Neologismer[rediger | rediger kilde]

Nyord som har dukket opp i mediene i forbindelse med kansellerte flyavganger relatert til vulkanutbruddet, inkluderer «askefast» og «å askeavlyse».[4]

«Askefast»[rediger | rediger kilde]

Begrepet «askefast» er et mediaskapt uttrykk som har vært benyttet siden april 2010. Ordet referer til personer og flyfrakt som har vært forhindret fra å reise med fly som følge av innstilt lufttrafikk på grunn av vulkansk aske.

Uttrykket ble først tatt i bruk som følge av at askeskyer fra utbruddet i vulkanen Eyjafjallajökull på Island i midten av april 2010 da vulkanutbruddet lammet store deler av europeisk lufttrafikk. Kort tid etter ble ordet brukt både på trykk og i etermedia.

Ordet er satt sammen på samme måte som værfast, ordet er beskrivende for den situasjonen mange befinner seg i. Ingen ordbøker er oppdatert med ordet og derfor har mange journalister valgt å skrive det i anførselstegn. Nyheter inneholdt en økende frekvens av askefast-overskrifter fra nesten alle landets større aviser. Samtidig ble nye varianter lansert, som «askekrise» (om næringer som har fått «askefast»-problemer).

Språkdirektør Sylfest Lomheim karakteriserte nyskapningen som et «blinkskudd».[5]

Avisen VG etablerte på sin nettside VG Nett en mye brukt nettside, «Haikesentralen», for å skape kommunikasjon mellom dem som satt aksefaste og dem som hadde ledig passasjerkapasitet i bil eller andre transportmidler. Andre løsninger inkluderte jomfruturen til et cruise-skip, Royal British Navy – og skoleskipet Gann.

Fra og med 24. april var askeutstøtingen nesten opphørt, og skyene var uttynnet eller vekk. Flytrafikken var normalisert, slik at behovet for å beskrive noe/noen som askefast ble minimalt.

Ordet ble først brukt av VG Netts journalist og frontredigerer Andreas Fosse. Torsdag 15. april 2010 klokken 08.15 ble ordet askefast publisert i en artikkel på VG Nett for første gang. En drøy uke senere fikk ordet askefast 139.000 treff på Google.[6]

Begrepet er blitt benyttet som et adverb[7] eller adjektiv.

Referanser[rediger | rediger kilde]