Luftbårne styrker

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Luftbårne tropper»)
Luftbårne tropper fra kp C, 1. bn, 50. inf (mek), 1st Cav Div (Airmobile) i Vietnam.
Luftbårne styrker har ofte integrert støtte fra kamphelikoptre.
Amerikanske infanterister i en luftmobil operasjon.
Fallskjermsoldater regnes som luftbårne styrker.

Luftbårne styrker eller Luftlandestyrker er soldater og krigsmateriell som kan transporteres med luftfartøy og landsettes med fallskjerm, glidefly, helikopter eller lignende transportmidler. De kan dermed innsettes bak fiendens linjer og har evnen til å deployere nesten hvor som helst uten forvarsel. Formasjonene begrenses kun av luftfartøyenes antall og størrelse, og med nok kapasitet kan en enorm styrke dukke opp «fra intet» i løpet av få minutter, en operasjon som kalles vertikal omfatning.[1] Den største luftlandingen under andre verdenskrig var Vyazma luftlandeoperasjon, utført av det sovjetiske 4. Luftlandekorps. Denne operasjonen var imidlertid ikke vellykket.[2]

Som regel mangler luftbårne styrker forsyninger og utstyr for langvarig strid, og de er derfor bedre egnet til å etablere et brohode enn til å utføre en langtrukken besettelse. I tillegg er fallskjermoperasjoner spesielt sensitive for dårlige værforhold. Fremgang innen helikopterteknologi siden andre verdenskrig har gitt større spillerom for luftbårne operasjoner, og luftlandsetting fra helikopter har i stor grad erstattet storstilte fallskjermslipp. Mange armeer opprettholder likevel store fallskjermavdelinger.

Luftbårne troppearter[rediger | rediger kilde]

Luftbårne styrker kan deles inn fem kategorier:

  • «Luftmobile styrker» (airmobile forces, også kalt air cavalry): tropper som beveger seg på slagmarken med bruk av helikopter.
  • «Luftstormtropper» (air assault forces): styrker bestående av både bakketropper (infanteri) og luftfartøyer (kamphelikoptre).
  • «Lufttransportable styrker» (airportable forces): materiell beregnet for transport med luftfartøy (internt eller eksternt) og som lett kan demonteres og remonteres av brukeravdelingen selv.
  • «Luftlandingsstyrker» (airlanding forces): styrker som luftlandsettes med glidefly.
  • «Flybårne styrker» (airborne forces): fallskjermtropper, soldater som slippes i fallskjerm fra fly.

Begreper i russiske luftlandestyrker[rediger | rediger kilde]

Luftlande-element (russisk:Vozdusjno-desantnyje) er en fellesbetegnelse for to typer manøverelement - fallskjermlande- og stormlande-. En divisjon som har overvekt av fallskjermlande-elementer vil kalles luftlandedivisjon, mens en divisjon som har mest stormlande-elementer til kalles stormlandedivisjon.

Fallskjermlande-element (russisk: Parasjiotno-desantnyj). Et eksempel er Fallskjermlandebataljon i Russland. Disse kan lande mesteparten av styrken med fallskjerm, både soldater og viktig stridsmateriell. De er derfor ikke avhengige av flyplass i nærheten av operasjonsomådet.

Stormlande-element (russisk: Desantno-sjturmovoj). Et eksempel er Stormlandebataljon i Russland. Disse må lande mesteparten av både soldater og stridsmateriell på flyplasser i nærheten av operasjonsområdet.[3].
[4][5][6]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Glantz, David M. Soviet military operational art: in pursuit of deep battle, Frank Cass, London, 1991 ISBN 0-7146-4077-8.
  2. ^ The Soviet Military Encyclopedic Dictionary (1983), p. 174.
  3. ^ http://www.army.mod.uk/structure/28211.aspx
  4. ^ https://info.wikireading.ru/50310
  5. ^ http://ogorin.ru/-history-/air-assault-troops.html
  6. ^ Полевой устав РККА (ПУ-39), 1939 год.