Ludwig Schick
| Ludwig Schick | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. sep. 1949[1][2] (74 år)Marburg | ||
| Beskjeftigelse | Universitetslærer, katolsk prest (1975–), teolog, katolsk biskop (1998–) | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktorgrad[3] | ||
| Utdannet ved | Gregoriana Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Medlem av | den tyske bispekonferanse | ||
| Utmerkelser | Den bayerske fortjenstorden Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2007) Bayerische Verfassungsmedaille in Gold | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Prof. dr. Ludwig Schick (født 22. september 1949 i Marburg i Hessen i Vest-Tyskland) er emeritert erkebiskop av Bamberg.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Ludwig Schick var andre barnet til skatteinspektøren Josef Schick og hans hustru Auguste. Familien flyttet fra Margurg til det nærliggende Mardorf. Han avla abitureksamen ved Stiftsschule St. Johann i Amöneburg i 1969, og studerte filosofi og teologi ved universitetene i Fulda og Würzburg.
Prest[rediger | rediger kilde]
Han ble presteviet 15. juni 1975 av Fuldas biskop Eduard Schick (ingen slektning), og studerte deretter ved det pavelige universitetet Gregoriana, hvor han tok doktorgraden i 1980, med avhandlingen Das dreifache Amt Christi und der Kirche. Siden 1981 underviste han i kirkerett ved det katolske fakultetet ved universitetet i Marburg, fra 1985 som professor. I 1987 ble han kalt til domkapitlet ved Fulda og ble i 1995 utnevnt til generalvikar.
Hjelpebiskop i Fulda[rediger | rediger kilde]
20. mai 1998 ble han utnevnt til hjelpebiskop i Fulda og bispeviet av erkebiskop Johannes Dyba den 12. juli samme år. Medkonsekranter var hjelpebiskop Johannes Kapp (Fulda) og Álvaro Ramazzini av San Marcos i Guatemala. Hans valgspråk lyder: Jesus Christus – die Weisheit, uns von Gott gegeben.[4]
Erkebiskop av Bamberg[rediger | rediger kilde]
28. juni 2002 ble han av pave Johannes Paul II utnevnt til erkebiskop av erkebispedømmet Bamberg og i september innsatt i sitt embede av den pavelige nuntius, erkebiskop Giovanni Lajolo.[5]
I 2021 arbeidet han sammen med andre tyske biskoper med å levere hjelp til sultrammede deler av det sørlige Madagaskar under matkrisen som rammet området i midlet ab året. Han hadde tidligere vært på besk til Madagaskar.[6]
Erkebiskop Schick ønsket i april 2022 å tre tilbake fra sitt embede, men pave Frans innvilget ikke dette. Schick fornyet sin avskjedssøknad i september 2022, og paven innvilget dette den 1. november 2022.[7]
Verker[rediger | rediger kilde]
- Das dreifache Amt Christi und der Kirche. Zur Entstehung und Entwicklung der Trilogien. Gang Verlag Frankfurt am Main/Bern 1982, ISBN 3-8204-5981-2 (Dissertation 1980).
- Die Pfarrei. Betrachtungen zu einer theologisch-kanonistischen Ortsbestimmung. EOS Verlag St. Ottilien 1988, ISBN 3-88096-426-2.
- ...und ist Mensch geworden. Ein Begleiter für die Advents- und Weihnachtszeit. Herder Verlag 2006, ISBN 978-3-451-29251-4.
- Vater unser – Betrachtungen. Heinrichs-Verlag Bamberg 2008, ISBN 978-3-89889-136-3.
- Paulus in Christus – für Christus. Heinrichs-Verlag Bamberg 2008, ISBN 978-3-89889-137-0.
- Was der Bamberger Dom uns sagen kann. Heinrichs Verlag Bamberg 2012.
Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]
Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Marcantonio Colonna (1724-1793) *1762
- Kardinal Hyacinthe-Sigismond Gerdil (1718-1802) *1777
- Kardinal Giulio Maria della Somaglia (1744-1830) *1788
- Kardinal Carlo Odescalchi (1785-1841) *1823
- Kardinal Costantino Patrizi Naro (1798-1876) *1828
- Kardinal Lucido Maria Parocchi (1833-1903) *1871
- Pave Pius X (1835-1914) *1884
- Pave Benedikt XV (1854-1922) *1907
- Pave Pius XII (1835-1958) *1917
- Kardinal Eugène-Gabriel-Gervais-Laurent Tisserant (1884-1972) *1937
- Pave Paul VI (1897-1978) *1954
- Kardinal Agostino Casaroli (1914-1998) *1967
- Erkebiskop Johannes Dyba (1929-2000) *1979
- Erkebiskop Ludwig Schick (1949-) *1998[8]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024171, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id schick-ludwig, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Michael Kleiner und Elke Pilkenroth: Mein Glaube lebt vom DU. Einblicke in Wirken und Alltag des Bamberger Erzbischofs Ludwig Schick. Bayerische Verlagsanstalt, Bamberg 2009.
- ^ Nomina dell’Arcivescovo Metropolita di Bamberg (Repubblica Federale di Germania). In: Presseamt des Heiligen Stuhls: Tägliches Bulletin vom 28. Juni 2002.
- ^ Gomes, Robin (31. juli 2021). «German bishops appeal for Madagascar, plagued by drought, hunger». Vatican News.
- ^ «Rinunce e nomine, 01.11.2022» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 1. november 2022.
- ^ www.catholic-hierarchy.org schick, lest 25. januar 2022