Ludvig Wilhelm Dahl
| Ludvig Wilhelm Dahl | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 18. okt. 1826[1] Bergen | ||
| Død | 2. nov. 1890[1] (64 år) Oslo[2] | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Barn | Cecilie Dahl Anna Munch Nils Alstrup Dahl Ludvig Dahl Ingerid Dahl | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Ludvig Wilhelm Dahl (født 1826 i Bergen, død 1890) var en norsk lege og landets første medisinaldirektør. I hele sin karriere arbeidet han mye med forholdene for sinnslidende.
Ludvig Wilhelm Dahl ble utdannet lege i 1851. I 1853 studerte han sinnssykeanstalter i Tyskland og Frankrike. Fra 1855 var han medlem av bygningskommisjonen for Gaustad sykehus, fra 1855 til 1861 reservelege samme sted. Han var medlem av flere kontrollkommisjoner for sinnssykehus.
Han tok i 1862 initiativ til Eg og Rotvold sinnssykeasyler, før han i 1864 kom til Indredepartementets medicinalkontor som fullmektig.
I 1875 ble Ludvig Wilhelm Dahl utnevnt i det nye embetet som medisinaldirektør, som han satt i til sin død i 1887. I hans tid lå embetet i departementet – eget direktorat kom først i 1891. Dahl reiste mye i inn- og utland og skrev i fagtidsskrifter og populærtidsskrifter, blant annet «Folkevennen». Av større arbeider er «Bidrag til Kundskab om de Sindssyge i Norge» (1859) og «Den offentlige Sundhedspleie. Med hensyn til norske Forhold» (1879).
Dahl var æresdoktor ved Uppsala universitet og fikk sølvmedalje på Verdensutstillingen i Paris i 1878 for en grafisk fremstilling av sykdoms- og dødelighetsforholdene i Norge. I 1881-82 var han formann i Det medisinske selskap i Kristiania.
Dahl ble i 18. oktober 1877 av kongen utnevnt til ridder av St. Olavs Orden «for Fortjeneste af Sindssygevæsenet». Han var også kommandør av Dannebrogordenen.
Familie[rediger | rediger kilde]
Ludvig Wilhelm Dahl var far til malerne Cecilie Dahl og Nils Alstrup Dahl, forfatteren Anna Munch og spiritisten Ludvig Dahl (Køber-saken).[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Edvard Bull d.e., Anders Krogvig og Gerhard Gran (red.): Norsk biografisk leksikon. Oslo: Aschehoug, 1926, bind 3, ss. 230-1
| Forgjenger: Ingen |
Medisinaldirektør / Helsedirektør |
Etterfølger: Gotfred Eugen Bentsen |