Ludvig Harboe

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ludvig Harboe (1709 - 1783)

Ludvig Harboe (født 16. august 1709 i Broager i Sundeved i Danmark – død 15. juni 1783) var historiker og biskop i Trondheim og over Sjælland.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

Ludvig Harboe var sønn av Johannes Harboe og Marie (født Petersen). Han fikk undervisning hjemme av sin far og begynte 18 år gammel på gymnasiet i Hamburg, hvor han oppholdt seg i to år. Deretter studerte han ved universitetene i Rostock,[1] Wittenberg og Jena og kom til Broager i 1732. Her fortsatte han sine teologiske studier, til han i 1735 reiste over til København.

Harboes utdanning og akademiske studier hadde vært tyske. Men da han kom til København begynte han å sette seg inn i studiet av Danmarks historie. Han ble så huslærer hos presten Anton Christoffer Rohn ved Sankt Petri kirke.

I 1738 begynte Harboe som prest da han ble utnevnt til tysk kapellan ved Garnisonskirken i København. Han ble også den første presten ved Kastelskirken i 1739.

Visitator på Island 1741[rediger | rediger kilde]

Generalkirkeinspeksjonskollegiet ønsket å sende en visitator til Island for å skaffe pålitelige opplysning om landets kirkelige forhold. De ønsket også å få i gang konfirmasjon og innføre Pontoppidans forklaring.

Harboe fikk stillingen og reiste sommeren 1741. Etter åtte ukers seilas kom han til Hólar, hvor bispestolen den gang var ledig. Han kalte straks sammen til et møte med prestene for å sette seg inn i forholdene, og neste vår begynte han å visitere kirkene. Tidligere rektor i Skálholt, Jón Thorkelsson, fungerte som tolk og sekretær under hele reisen.

Harboe ble først mottatt med mistro og liten velvilje, men litt etter hvert fikk han både prestenes og menighetenes tillit. Han fikk avskaffet en del misbruk, men fikk også innført noen forbedringer, bl. a. en rekke forordninger om kirke og skole, om skriftemål, ekteskap.

Biskop i Trondheim 1743 og over Sjællands stift fra 1757[rediger | rediger kilde]

Harboes opphold på Island varte i fire år. Men allerede i 1743 var han blitt utnevnt til biskop i Trondheim. Etter bispevielsen i København drog han av sted til Trondheim i juli 1746. Harboe var ivrig til å få innført nye bestemmelser om almueskolen, men møtte sterk motstand i befolkningen.

Harboe virket kun i to år i Trondheims stift, men rakk å reise rundt i store deler av stiftet og nådde helt opp til Vardøhus.

I 1748 drog han tilbake til København og giftet seg 11. september med biskop Peder Herslebs datter Frederikke Louise Hersleb (født 20. juli 1720, død 24. desember 1780). Noen måneder tidligere hadde han begynt å hjelpe sin svigerfar i Sjællands stift, og da Hersleb døde i 1757, ble han hans etterfølger som Sjællands biskop. I 1756 ble han også generalkirkeinspektør.

I 1766 viet han kong Christian 7. og Caroline Mathilde. På grunn av svakhet fikk han fra 1782 hjelp av sin svigersønn Nicolai Edinger Balle. Harboe døde 15. juni 1783 etter en lang og hederlig virksomhet.


Kilder[rediger | rediger kilde]

Pontoppidan: Annales eccles. Dan. IV, 232 ff.
Zwergius: Siellandske Clerisie S. 397 ff.
P. Pétursson: Hist. eccles. Islandiæ S. 455 ff.
Daae: Throndhjems Stifts geistl. Hist. S. 164 ff.
Nyerup: Lit. Lex.
A. Jantzen. (VIII,391)

Referensar[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Se immatrikulering av Ludvig Harboe i Rostocker Matrikelportal

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

  • Om bruk av ordene islender eller islending for hester og mennesker på Island :
Klumme om det danske sprog af Svend Heltoft
Kjeld Kristensen, Det Danske Sprog- og Litteraturselskab


Forgjenger:
 Eiler Hagerup d.e. 
Luthersk biskop i Nidaros
Etterfølger:
 Frederik Nannestad 


Forgjenger:
 Peder Hersleb 
Biskop
i Sjælland stift:
Ludvig Harboe

Etterfølger:
 Nicolai Edinger Balle