Luckey Roberts

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Charles Luckeyeth «Luckey» Roberts (født 7. august 1887 i Philadelphia, død 5. februar 1968 i New York City) var en amerikansk jazzmusiker (piano) og forretningsmann, kjent som den første Harlem-musiker med noteutgivelse (Junk man rag, 1913), plateutgivelse (Columbia Records, 1916), og ansett for å være en pionerene innen stride piano (1919–).

Som barn ble han med i omreisende oppsetninger av Onkel Toms hytte, samt gruppen «Black Buster Brownies Ethiopian Prodigies» som også turnerte Europa.[1] Etter å blant annet ha spilt med Eubie Blake i Baltimore (1905) flyttet han til Harlem i New York City (1910), der han spilte på Jungles Casino med blant annet Willie Smith og James P. Johnson, samt akkompagnerte danseparet Irene Castle og Vernon Castle.

Roberts komponerte ragtime-låter som Music box rag (1914), Pork and beans (1913), Shy and sly (1915) og Palm beach. Videre skrev han en rekke musikaler og symfoniske verk som Spanish suite (fremført på Carnegie Hall, 1939) og Whistlin' Pete (1941). Han stod bak storband-hits (som Ripples of the Nile, utgitt som Moon light cocktail med Glenn Miller, 1942). Roberts var gift (1911) med danserinnen Lena Roberts, og ble velstående vesentlig gjennom å lede fasjonable danseorkestre på 20-tallet og 30-tallet, samt jazzklubben Lucky's Rendezvous (1940–54) før konens død (1958) og en serie hjerneslag avkortet karrieren.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Barry Kernfield, Roberts, Luckey fra American National Biography.
  2. ^ Tom Roberts, Luckey Roberts fra stridepiano.com