Lucius Accius

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Lucius Accius, og kjent bare som Accius eller som Lucius Attius[1] (født 170 f.Kr., død ca. 85 f.Kr.) var en romersk forfatter. Han regnes som den siste virkelige tragiker i den antikke tradisjon, og den første store grammatiker i Roma.

Han ble født i Pisaurum i Umbria, og var venn av blant annet Pacuvius og Cicero, som var 64 år yngre enn ham. Accius skrev mye vers og prosa, men var særlig beundret for sine tragedier noe både Horats (Epistulae ii,1,56) og Cicero (Pro Plancio, 24) nevner. Titlene på 46 skuespill er kjent, og omkring 700 linjer er bevart fordelt på flere større fragmenter. De fleste av dem var basert på Euripides' stykker, hvorav noen var mer eller mindre fri oversettelse fra gresk til latin. Noen få, som Brutus og Decius, handlet om romersk historie. Fragmentene viser et kraftfullt språk og en livlig beskrivelsesevne.

Blant hans andre verker finner man Didascalion og Pragmaticon libri, som er traktater om gresk og romersk poesihistorie og dramakunst skrevet på verseform. Parerga og Praxidica (muligens ett og samme verk under to titler) omhandler jordbruk, mens Annales er en krønike.

De bevarte fragmentene viser nyvinninger innen både ortografi og grammatikk. Blant annet er konvensjonen med å skrive lange vokaler som doble, som aa for lang ā, knyttet til Accius, og finnes først i tekster fra hans levetid.

Mottoet «la dem hate, så lenge de frykter» er attribuert til Accius. Dette ble senere Caligulas motto, og er i moderne tid mottoet til James College ved University of York.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Jf. Lewis and Short's Latin Dictionary, Oxford, 1879