Luas
| Luas | |||
|---|---|---|---|
 | |||
Logo | |||
| Basisdata | |||
| Transporttype | Bybane | ||
| Sted | Dublin | ||
| Åpnet | 2004[1] | ||
| Drift | |||
| Eier | Transport Infrastructure Ireland (eier) Transdev (operatør)[2] | ||
| Operatør | Transdev | ||
| Sporlengde | 43 km (rød: 21 km, grønn: 22 km)[3] | ||
| Antall linjer | 2 (Rød og Grønn)[3] | ||
| Antall stasjoner | 69[3] | ||
| Antall passasjerer | 89,000[3] | ||
Luas (irsk for «fart, hastighet»)[4] er et bybane-system i den irske hovedstaden Dublin.
Det er to linjer, den grønne linjen som åpnet 30. juni 2004, og den røde linjen som åpnet 26. september 2004. Siden den gang har begge linjer blitt forlenget og den røde linjen delt i to forgreninger. Bybanen har nå[når?] samlet 54 stasjoner og 36,5 km spor. Inntil desember 2017 var de to banene separate baner, men er nå sammenkoplet - selv om det ikke er trafikk som betjener begge linjer som én rute.
LUAS drives av Transdev på kontrakt med Transport Infrastructure Ireland (TII).
Rød linje[rediger | rediger kilde]
Den røde linjen går i en øst-vestlig retning igjennom nordlige Dublin, for så å krysse Liffey i en sørvestlig retning til den tettbefolkede forstaden Tallaght. I 2009 ble linjen forlenget fra Connolly stasjon til The Point, og i 2011 ble en sidelinje åpnet fra Belgard til Saggart.
Ved Spencer Dock er det gangavstand til jernbanestasjonen Docklands stasjon. LUAS-holdeplassen Connolly er i direkte tilknytning til jernbanestasjonen med samme navn. Holdeplassen Busáras ligger ved siden av hoved-bussterminalen i Dublin. Holdeplassen Heuston ligger utenfor jernbanestasjonen med samme navn.
Holdeplassene Cheerverstown, Tallaght og Red Cow har innfartsparkering.
| Tegnforklaring | |||
 
|
The Point | ||
 
|
Spencer Dock | ||
|
|
Mayor Square - NCI | ||
|
|
George's Dock | ||
|
Connolly | ||
 
|
|||
|
Busáras | ||
 
|
LUAS grønn linje | ||
|
|
Abbey Street | ||
 
|
LUAS grønn linje | ||
|
|
Jervis | ||
|
|
Four Courts | ||
|
|
Smithfield | ||
|
|
Museum | ||
|
|
Heuston | ||
|
|
James's | ||
|
|
Fatima | ||
|
|
Rialto | ||
|
|
Suir Road | ||
|
|
Goldenbridge | ||
|
|
Drimnagh | ||
|
|
Blackhorse | ||
|
|
Bluebell | ||
|
|
Kylemore | ||
|
Red Cow | ||
|
|
Kingswood | ||
|
|
Belgard | ||
 
|
|||
|
|
Cookstown | ||
|
|
Hospital | ||
|
Tallaght | ||
|
|
Fettercairn | ||
|
|
Cheeverstown | ||
|
|
Citywest Campus | ||
|
|
Fortunestown | ||
|
|
Saggart | ||
|
|||
Grønn linje[rediger | rediger kilde]
Den grønne linjen går fra Broombridge stasjon på Dublin-Sligo toglinjen, nord for sentrum, via St. Stephen's Green til Bride's Glen sør i Dublin. Fra Harcourt bruker linjen den gamle traséen til Harcourt Street-jernbanelinjen som ble lagt ned i 1958.
I 2010 ble linjen forlenget fra Sandyford til Bride's Glen og i 2017 ble den forlenget fra St. Stephen's Green til Broombridge.
Det er innfartsparkering ved Carrickmines, Sandyford, Stillorgan og Ballaly holdeplasser.
To holdeplasser, Racecourse og Brennanstown, er bygd, men er ikke i bruk. Åpning avhenger av fremtidig utvikling av de omliggende områdene.
| Tegnforklaring | |||
|
|
Broombridge | ||
|
|
Cabra | ||
|
|
Phibsborough | ||
|
|
Grangegorman | ||
|
|
Broadstone - DIT | ||
|
|
Dominick | ||
|
|||
|
Parnell | ||
|
O'Connell Upper | ||
|
|
O'Connell - GPO | ||
|
|
Marlborough | ||
 
|
LUAS rød linje | ||
|
Liffey | ||
|
|
Westmoreland Street | ||
|
|
Trinity College | ||
|
|
|||
|
|
Dawson Street | ||
|
Buttspor St. Stephen's Green nord | ||
|
|
|||
|
|
St. Stephen's Green | ||
|
|
Harcourt | ||
|
|
Grand Canal | ||
|
Charlemont | ||
|
Ranelagh | ||
|
|
Beechwood | ||
|
|
Cowper | ||
|
|
Milltown | ||
|
|
Dodder | ||
|
|
Windy Arbour | ||
|
|
Dundrum | ||
|
|
Balally | ||
|
|
Kilmacud | ||
|
|
Stillorgan | ||
|
|
Sandyford | ||
|
Depot | ||
|
|
Central Park | ||
|
| ||
|
|
Glencairn | ||
|
|
The Gallops | ||
|
|
Leopardstown Valley | ||
|
|
Ballyogan Wood | ||
|
|
| ||
|
Racecourse (ikke i bruk) | ||
|
|
Carrickmines | ||
|
|
Brennanstown (ikke i bruk) | ||
|
|
Laughanstown | ||
|
|
Cherrywood | ||
|
|
Bride's Glen | ||
|
|||
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Luas historie Arkivert 6. september 2015 hos Wayback Machine. Luas
- ^ Light Rail, Operations and Maintenance Arkivert 11. oktober 2015 hos Wayback Machine. Transport Infrastructure Ireland
- ^ a b c d Luas OSS
- ^ «Luas tram system», Citizens Information. Sitat: «The name Luas is the Irish word for speed.»
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- Offisielt nettsted
- (en) LUAS tram system – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
