Lowbrow

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Lowbrow er et amerikansk uttrykk som beskriver en form for folkelig, uakademisk, undergrunnskunst som oppsto i området Los Angeles i California på slutten av 1970-tallet.[1] Lowbrow betyr «senket øyenbryn» i motsetning til highbrow som henviser til høyere samfunnsklasser, eller som uttrykk for noe som er snobbet eller intellektuell. Lowbrow er utstrakt populistisk kunstbevegelse som har en broket bakgrunn og opprinnelse i undergrunnstegneserier, pønkrock, gatekultur, kustom kulture (brukskunst som dekorasjon og malerier på veteranbiler) og andre subkulturer. Lowbrow er også tidvis kalt for popsurrealisme. Lowbrow er ofte humoristisk, tidvis er humoren lystig og livsbejaende, andre ganger ondskapsfull eller sarkastisk.[2] Lowbrow uttrykker seg hovedsakelig i tradisjonelle medier som malerier, men tidvis også i leketøy, veggtapet, digital kunst og skulptur. Mange av de som er utøvere av lowbrow er ofte svært dyktige, men ikke alle har akademisk bakgrunn.

Historie og bakgrunn[rediger | rediger kilde]

En del av de første kunstnere som skapte hva som siden ble kjent som lowbrow-kunst var tegnere som laget undergrunnstegneserier som Robert Williams og Gary Panter. Tidlige framvisninger skjedde på alternative gallerier i New York og Los Angeles som Psychedelic Solutions Gallery i Greenwich Village i New York City drevet av Jacaeber Kastor, La Luz de Jesus[3] drevet av Billy Shire[4] og galleriet 01 i Hollywood, drevet av John Pochna. Bevegelsen vokste gradvis fra sin spede begynnelse med hundrevis av kunstnere som tilpasset seg stilen. Etter hvert som antallet utøvere ble flere kom det også flere gallerier til som viste fram lowbrow; Julie Rico Gallery og Bess Cutler Gallery viste begge importerte kunstnere og bidro til utvide hva som begrepet lowbrow dekket av uttrykksformer. Et eget magasin som skrev om lowbrow, Juxtapoz, drevet av Robert Williams, første gang utgitt i 1994[5] har vært en støttespiller for vurderinger av lowbrow-kunst og bidratt direkte til at bevegelsen har fått økt oppmerksomhet.

Kunstskribenter har merket seg at det er nå skiller som kan bli trukket med hvordan lowbrow manifesterer seg i ulike regioner og steder. En del mener å se en særegen amerikansk vestkystutgave av lowbrow som er tungt påvirket av undergrunnstegneserier og kulturen rundt motorsykler og veteranbiler, såkalt «hot rod» eller «kustom kulture». Etter hvert som lowbrow har spredt seg over verden har den blitt blandet og tatt opp i seg kunstuttrykk fra billedkunst fra de områder hvor den har etablert seg. Som alle bevegelser og kunstuttrykk har den utviklet seg og endret seg med tiden og regional påvirkning.

Opprinnelsen til selve uttrykket «lowbrow» skal etter sigende ha kommet fra Robert Williams i utgave av magasinet Juxtapoz for februar 2006. Williams uttralte at i 1979 besluttet Gilbert Shelton, utgiveren av tegneserieforlaget Rip-Off Press, å utgi en bok med Williams' malerier. Williams sa han besluttet å gi boken den nedvurderende tittelen The Lowbrow Art of Robt. Williams,[6] ettersom ingen kunstinstitusjon ville anerkjenne hans form for kunst. «Lovbrow» ble også benyttet av Williams i opposisjon til begrepet «highbrow». Han har uttalt at navnet ble stående selv om han nå føler at det ikke lenger er helt dekkende. Selv refererer han til bevegelsen som «tegneserie-befengt abstrakt surrealisme»[7] Skjønt han har også referert til sine egne verker som «konsepsjonell realisme».[8]

Lowbrow er også blitt referert til som popsurrealisme. Kirsten Anderson, som redigerte boken Pop Surrealism, betraktet popsurrealisme og lowbrow som beslektet, men likevel adskilte kunstbevegelser.[9] Matt Dukes Jordan, forfatteren av boken Weirdo Deluxe, ser derimot begrepene som synonyme.

Akademisk vurdering av lowbrow[rediger | rediger kilde]

Museer, kunstkritikere, tradisjonelle kunstgallerier og lignende har vært usikre på statusen til lowbrow i forhold til den tradisjonelle kunstverden, og til dags dato har lowbrow i stor grad blitt ekskludert eller utelatt. Det har dog ikke hindret en del samlere til å kjøpe verker av såkalt lowbrow-kunst og således åpenbart hatt glede av kunsten. En del kunstkritikere tviler på at lowbrow er en «reell» kunstbevegelse og det er derfor svært lite akademisk vurdering av den. Det faste argumentet til kunstkritikerne og kunsthistorikerne er at kritisk eller akademisk vurdering oppstår naturlig fra kunstbevegelsen selv, og når et større omfang av kritikere blir trukket mot disse skriftene for å informere deres egen vurdering. Den åpenbare mangelen av intern kritikk i skriftlig form kan ha sin bakgrunn til at mange utøvere av lowbrow ikke har sin bakgrunn innenfor akademisk skolering, men kommet fra en bakgrunn av brukskunst som illustrasjon, tatovering og tegneserier. Mange er selvlærte og mangler den naturlige kontaktflaten til museer og kunstskoler.

Det er blitt spekulert i at den tradisjonelle kunstverden har vanskeligheter med lowbrow-kunstens figurative fokus, dens kultivering av det fortellende (narrative), og dens sterke verdsetting av teknisk håndverk i motsetningen til ånd og intellektuell erkjennelse som kan betraktes som viktig verdigrunnlag innenfor dagens moderne kunst. Denne vurdering står ikke i motsetning til at en rekke kunstnere som startet deres karriere i alternative gallerier som viste lowbrow i dag stiller ut i tradisjonelle kunstgallerier. Eksempler er Joe Coleman, Mark Ryden (fra hans utstilling 'Tree Show' i 2007),[10] Robert Williams, Ciou, Manuel Ocampo, Georganne Deen, og brødrene Clayton.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Det finnes en del litteratur som tilbyr et utsnitt av lowbrows historie, blant følgende:

  • Anderson, Kirsten (2005): Pop Surrealism: The Rise of Underground Art. ISBN 0-86719-618-1
  • Tropeano, Mauro (2020): Lowbrow Art / Pop Surrealism (Le Origini / La Storia). ISBN 978-1-71-577565-0
  • Jordan, Matt Dukes (2005): Weirdo Deluxe: The Wild World of Pop Surrealism and Lowbrow Art. San Francisco: Chronicle Books. ISBN 0-8118-4241-X. I tillegg til vise en del av de beste eksemplene til 23 utøvere av lowbrow eller popsurrealisme, har boken en introduksjon, en omfattende illustrert tidslinje av populærkultur og kunst fra 1900-tallet som formet bevegelsen, foruten også intervjuer med utøvere og kunstnere som diskuterer hva som har påvirket deres kunst.
  • Rose, Aaron & Strike, Christian (2004): Beautiful Losers: Contemporary Art and Street Culture. ISBN 1-891024-74-4
  • Cullison, Sherri (2002): Vicious, Delicious, and Ambitious: 20th Century Women Artists. ISBN 0-76431-634-6
  • Honerla, Elisabeth (2008): The Upset-Young Contemporary Art, Gestalten, Berlin, ISBN 978-3-89955-221-8

Det finnes også bøker om enkelte individuelle utøvere av lowbrow, blant annet Mark Ryden, Robert Williams, Joe Coleman, SHAG (Josh Agle), Niagara (kunstneren), Stacy Lande, Todd Schorr, Camille Rose Garcia, Alex Pardee og Elizabeth McGrath.

Av kunstmagasiner finnes blant:

  • Robert Williams' Juxtapoz har status som en dagbok for bevegelsen
  • Raw Vision dekker kunst generelt og lowbrow spesielt[11]
  • Hi Fructose debuterte i 2005 og fokuserer på lowbrow[12]
  • Forno fokuserer på lowbrow-kunst som er knyttet til seksuelle temaer[13]
  • Dangerous Ink Magazine er et britisk magasin for lowbrow[14]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]