Lovtekst
Lovtekst er teksten i en lov. De ord og den setningsbygning som lovgiver har brukt i en lov kalles lovtekst.[1] En lovtekst er den teksten som er vedtatt av Stortinget og kunngjort i Norsk Lovtidend.
Med lovtekst sikter jurister i rettskildelæren ikke bare til lover som Stortinget har vedtatt som formell lov, men også andre generelle bestemmelser vedtatt i grunnlovs form, Stortingets plenarvedtak, kongelige resolusjoner, avtaler som internasjonale overenskomster som er inkorporert i norsk rett, rammeavtaler mellom staten og næringslivets organisasjoner, med videre.[2]
I utgangspunktet finner man betydningen av en lovtekst ved en naturlig lesning av teksten. Johs. Andenæs sier: «Utgangspunktet for tolkingen er hva som ligger i teksten etter en naturlig forståelse på grunnlag av alminnelig språkbruk.».[3] Med mindre man har holdepunkter for noe annet må man gå ut fra at lovgiver har ment det de har sagt.[3] For å finne betydningen av det som står i en lovtekst må teksten etter lesning tolkes og utfylles.[3] For å finne betydningen av det som står i en lovtekst bruker juristene reglene i rettskildelæren til å tolke teksten. Resultatet av sammenstillingen av lovens tekst og tolkningen av teksten fører frem til en rettsregel.[3][2]
Å finne fram i en lovtekst.[rediger | rediger kilde]
- Lovteksten er alltid beskrevet som «Lov om -----» med vedtaksdato og - år
- Den videre teksten er kapitteldelt, der første kapittel beskriver lovens virkeområde.
- Etter kapitlene følger der beskjed om vedtak i Statsråd, og når loven trer i kraft. Ikrafttredelsen kan delegeres til en regjeringsinstans som da fastlegger dato.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Boe, Erik Magnus. Innføring i juss. Juridisk tekning og rettskildelære. 3. utg. Oslo, 2010, s. 19
- ^ a b Torstein Eckhoff (1993). Rettskildelære (3. utg.). TANO. s. 19-20. ISBN 82-518-3116-4.
- ^ a b c d Johs. Andenæs (2002). Innføring i rettsstudiet (6. utg.). Cappelen Akademisk Forlag. s. 71. ISBN 82-02-21838-1.